Diouf kritiserer erklæringen for å mangle konkrete tiltak for å redusere antall sultende i verden.
Ifølge FNs beregninger
. Dette tallet kan øke med 370 millioner innen 2050, skriver .30 land trenger akutt matvarehjelp, 20 av dem i Afrika. Flest sultne er det i Asia og Stillehavsregionen, der 642 millioner mennesker har for lite mat.
Ville ha tidsfrist
Diouf sier han er skuffet over at det ikke ble fastsatt en tidsfrist for å utrydde sult, noe som var en del av FNs tusenårsmål.
- Jeg trodde det var fornuftig å sette det målet, og jeg trodde vi ville komme til å diskutere når fristen skulle settes, ikke at vi skulle fjerne den helt fra erklæringen, sier Diouf ifølge AFP.
I FNs tusenårsmål var fristen satt til 2015, og det var ventet at den nye fristen skulle settes til 2025.
Deltakerne i toppmøtet forkastet også FNs bønn om å sette av 44 milliarder dollar årlig til å utvikle jordbruket i utviklingsland.
Slutterklæringen lover direkte handling for å hjelpe de mest sårbare, men inneholder ingen økonomiske forpliktelser utover G8-landenes løfte om å bidra med 20 milliarder dollar i løpet av de neste tre årene.
Slakter slutterklæringen
Den humanitære organisasjonen Oxfam kaller møtet bortkastet, og mener slutterklæringen var uansvarlig.
Greenpeace beskriver erklæringen som tom retorikk.
Flere kritikere stilte på forhånd spørsmålstegn ved om møtet ville være fruktbart, ettersom de fleste lederne av de rikeste nasjonene meldte avbud.
Italias statsminister Silvio Berlusconi var den eneste statslederen fra G8-landene som deltok.
Kritiserte spekulanter
Da møtet åpnet, ba FNs generalsekretær Ban Ki-Moon verdenslederne om å samle seg rundt en global visjon for å få bukt med sult og fattigdom.
Pave Benedict XVI talte også på møtet, og ba om en slutt på grådigheten blant dem som spekulerer i matpriser.
Det var likevel Libyas leder Muammar Gaddafi som gikk hardest ut mot det han kaller «nyføydalisme».
– De snyter afrikanske folk for deres rettigheter, sa Gaddafi, og advarte de latinamerikanske statslederne som var tilstede om at de vil få oppleve det samme.
Kjøper land for å unngå krise
Omtrent 15–20 millioner hektar med afrikansk jord har de siste tre årene blitt solgt eller er gjenstand for forhandlinger om slike kontrakter, ifølge International Food Policy Research Institute.
Kina, Saudi-Arabia og Sør-Korea er blant landene som kjøper eller fester landbruksjord i fattige land for å unngå krise som følge av høye matvarepriser.
Samtidig blir landbruksarealer mer attraktivt som investeringsobjekt for internasjonale selskaper og som produksjonsområder for biodrivstoff, skriver NTB.