James Bond, også kjent som agent 007, har underholdt på filmlerretet siden 1962.
Filmkarakteren og filmene er tuftet på forfatteren Ian Flemings bøker, men nå kan avisen The Telegraph fortelle historien om en virkelighetens James Bond: James Albert Bond.
Og i likhet med filmhelten, skal han ha vært glad i damene.
Om James Albert Bond hadde «licence to kill» eller likte martinien «shaken not stirred» vites ikke, men han jobbet i hvert fall på oppdrag for etterretningstjenesten i England.
I 1964 ble han sendt på oppdrag til Polen, der han skulle ha en lavere stilling ved den britiske ambassaden i Warszawa.
Dette er dokumentene som ble funnet i Polen. Bildet viser James Albert Bond.
Foto: Kacper Pempel / ReutersFikk raskt oppmerksomhet
I virkeligheten var jobben hans å hente ut militære opplysninger.
Men med et navn som James Bond, fikk han raskt oppmerksomhet fra overvåkningstjenesten i Polen.
Ikke så rart, kanskje. Den første Bond-romanen, «Casino Royale», ble utgitt allerede i 1953. Den ble også etterfulgt av 12 romaner og to noveller.
«Dr. No», som var den første filmen med agenten i hovedrollen, kom også to år før Bond ble sendt på oppdraget til Warszawa.
Ble overvåket
I Poland's Institute of National Remembrance (INR) finnes arkivene fra kommunisttiden i Polen.
Der ligger det også opplysninger om engelskmannen.
Den da 36 år gamle agenten, hvis fulle navn ble nøye registrert av den polske hemmelige tjenesten som James Albert Bond, var født i Bideford, Devon, i 1928. Han ankom Warszawa 18. februar 1964.
Sean Connery og Dr. No var på filmlerretet før James Albert Bond dro til Polen.
Foto: AfpHan ble imidlertid fort oppdaget av Polens egne hemmelige tjenester.
– Ankomsten til en så kjent agent gikk ikke upåaktet hen, sier forskere ved INR.
– En operasjon med kodenavnet «Samek» ble etablert og han ble satt under streng overvåking.
Bond ble beskrevet som «snakkesalig, men forsiktig og interessert i kvinner».
Oppholdet i den polske hovedstaden ble avsluttet i 1965.
Bond døde i 2005. Men enken, Janette Tacchi, bekrefter historien overfor The Telegraph.
– Vi ble fulgt overalt. Jeg visste det fordi James (sønnen), som var ni på den tiden, pleide å se ut av bakvinduet på bilen og beskrive bilene som fulgte oss, sier hun.