Hopp til innhold

Fant ny lyssterk galakse i det fjerne univers

Astronomer snublet helt tilfeldig over denne meget lyssterke galaksen 10 milliarder lysår unna.

SMM J2135-0102-galaksen

SMM J2135-0102-galaksen fremstilt slik en kunstner ser den for seg.

Foto: ESO/Handout

Oppdagelsen ble gjort da astronomene ved Apex-teleskopet i Chile var i ferd med å observere en massiv galaksehop at de fikk øye på den hittil ukjente galaksen.

– Da vi så det overraskende lyssterke objektet, ble vi først veldig overrasket. Men vi skjønte raskt at det var snakk om en hittil ukjent og fjernere galakse som blir forstørret av den mellomliggende galaksehopen," sier Carlos de Breuck ved APEX-teleskopet på Chajnantorplatået i Andesfjellene i en pressemelding.

10 milliarder lysår unna

Galaksen som nå har fått navnet SMM J2135-0102 befant seg enda lengre borte enn galaksehopen, men på grunn av at den er så lyssterk klarte man å fange den opp på såkalte submillimeterbølgelengder, som er bølgelengder på under 1 millimeter.

Ifølge European Southern Observatory (ESO) er dette den mest lyssterke galaksen som noensinne er funnet det fjerne univers.

Lysstyrken skyldes blant annet at støvkornene i galaksen gløder fordi de blir varmet opp av stjernelys.

Lyset fra galaksen har brukt rundt 10 milliarder år på å komme innen synsvidde for astronomenes teleskop.

Intens stjernedannelse

På tross av sin kraftige lysstyrke, mener astronomene at galaksen SMM J2135-0102 er på størrelse med vår egen galakse Melkeveien.

SMM J2135-0102 fotografert av APEX og Hubble

SMM J2135-0102-galaksen sett fra henholdsvis Hubble-teleskopet (t.v.) og APEX-teleskopet.

Foto: ESO/Handout

Det tyder ifølge ESO på at stjernedannelsen tidlig i disse galaksenes liv er mye mer intens enn i våre nabogalakser, opptil flere hundre ganger raskere.

– Vi har beregnet at SMM J2135-0102 produserer stjerner tilsvarende 250 soler per år, sier de Breuck.

Naturens forstørrelsesglass

Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegård sier til NRK.no at man med denne oppdagelsen kan få hjelp til å forstå universets barndom.

– Vi vet at det har foregått stjernefødsler i et helt annet omfang, men det har ikke vært lett å studere det.

Han forteller at tyngdekraften fra tunge objekter i universet fungerer som brennglass og forsterker avbildningen av galaksen som ligger langt unna.

– Dette var en type «linse» som nordmannen Sjur Refsdal forutså allerede på slutten av 60-tallet. Ingen trodde på ham da, men senere har vi sett flere eksempler på dette, forteller Ødegård.

Selv om 10 milliarder lysår er uforståelig lang borte, har astronomene tidligere observert objekter over 13 milliarder lysår unna – nær universets absolutte grense som er på 13,7 milliarder lysår.

– Men vi har ikke tidligere kunnet se denne typen stjernedannelse i detalj, bare diffuse flekker. Nå kan vi tilegne oss veldig mye mer informasjon, sier Ødegård til NRK.

SISTE NYTT

Siste nytt