– Jeg er ikke sint på angriperne

En uke har gått siden 35 mennesker ble drept og over 340 skadd av terrorbombene i Brussel.

340 mennesker med ulike skader:

Fra amputasjon av bein og fingre, forbrenninger og splintskader til avrevne kroppsdeler og fjerning av spiker etter bruken av spikerbomber.

For 20 år gamle Fanny Clain fra Frankrike har det vært en uke med mye medisiner og mange tanker i en sykehusseng i Antwerpen.

Den franske unge kvinnen sto i innsjekkingshallen, på vei til USA, da det smalt.

– Jeg sa til meg selv: Å, nei! Et øyeblikk seinere var jeg på gulvet, og flyplassen så helt annerledes ut, den var full av aske og alt var grått, forteller Clain til Reuters fra sykesenga i den belgiske byen Antwerpen.

– Verden er ikke så ille

Clain kom seg ut av innsjekkingshallen og møtte noen som klarte å roe henne ned. Hun klarte ikke gå på foten og kjente at det brant i huden. En bit av en granatsplint hadde trengt seg inn i den ene leggen og hendene og ansiktet hennes var forbrent.

Men hun er ikke sint:

– Nei. Det er bare irriterende å ta masse medisin, men jeg er ikke sint. Jeg er aldri sint på folk. Takket være denne hendelsen har jeg skjønt at det fortsatt er gode folk i denne verden. Jeg så at folk kan være gode med hverandre og jeg føler meg lettet. Verden er ikke så ille, sier Clain.

Skadde fra hele verden

Belgisk politi sier identifiseringen av ofre etter terroren har vært vanskelig, fordi eksplosjonene var så kraftige og ofrene har ulik nasjonalitet.

Blant de drepte er to svenske kvinner og en peruansk tvillingmor (se oversikt over ofrene nederst i saken).

Blant de skadde er det personer fra Belgia, Colombia, Ecuador, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Ungarn, Portugal, Romania, Spania og USA, ifølge BBC.

Måtte amputere foten

Walter Benjamin er også en av de 340 skadde. Han var i ferd med å sjekke inn for flytuen til Israel da den første bomben eksploderte. Da den andre smalt, ble han rammet.

Benjamin havnet på gulvet, alvorlig skadd, og mistet mye blod. En belgisk soldat kom og hjalp ham:

– Han holdt meg hardt i armene sine og sa "snakk med meg, bli her med meg, du må ikke sovne." Han fiket til meg, ga meg en forbinding og stanset blødningen, forteller han til belgiske RTL.

Walter måtte amputere foten. Han sier at når man opplever noe slik som dette angrepet, er det mange ting som blir uvesentlig.

– Det eneste jeg vil nå er å være sammen med datteren min. Hun sa noe som fikk meg til å gråte. Hun sa "pappa, jeg vil så gjerne at du skal leve. Jeg vil så gjerne at du er der den dagen jeg skal gifte meg". Så jeg håper vi skal komme oss gjennom dette, sier han.

Flyplassansatt mistet fingeren

I går var overlevende fra flyplassangrepet samlet til gudstjeneste i katedralen i Brussel.

Kirkerommet var fylt av folk med uniformen til flyplassansatte - blant dem Sandrine Balty.

Hun jobbet i innsjekkingsskranken og mistet en finger på høyre hånd. Balty sier hun kom til kirka på vegne av de kollegene som ikke kunne komme.

– Jeg vil vise min respekt til dem som ikke var så heldige som meg. Uansett hvilken religion vi har, må vi stå sammen. Solidaritet må være vår styrke, så skal vi få tatt de drittsekkene, sier hun til Reuters TV.