Normal

Disse er de heldige i Syria-krigen

Russland begynte denne uken å evakuere sine statsborgere fra Syria, men avviser at de har mistet troen på Assad-regimet. Russerne som ankom Moskva er blant de få heldige, for syrere flest har ikke lenger noe sted å flykte.

Syriske flyktninger ankommer Moskva

Albert Alamart og hans familie er blant de heldige. De kom seg ut av Syria denne uken.

Foto: Alexander Zemlianichenko / Ap

En liten jente med mørke musefletter, kledd i en pen, sort kåpe, vinker alvorlig i det hun tripper inn i ankomsthallen på flyplassen i Moskva.

Tirsdag vinket hun hjemmet sitt i Syria farvel og steg om bord i en buss. Den fraktet henne og andre russiske statsborgere, først og fremst kvinner og barn, over grensen til Libanon der flyet til Russland ventet på dem. Med i flyet var også Albert Alamart, som vel fremme i Moskva kan puste lettet ut.

– Situasjonen i Syria er alt annet enn rolig. Det pågår kamper. Vi fikk hjelp og muligheten til å reise, og de hjalp også barn, sier Albert Alamart til nyhetsbyrået Reuters.

Men ikke alle er like heldige som de russiske statsborgerne. For syrere flest er det ikke lenger noe sted å flykte.

Barna betaler prisen

Siden borgerkrigen for alvor brøt ut har syrere strømmet over grensene til nabolandene. I Jordan, Libanon og Tyrkia er kapasiteten nå sprengt, og myndighetene trenger hjelp for å hjelpe flyktningene med de mest elementære behov.

Av 640.000 registrerte syriske flyktninger i Syrias naboland er over halvparten barn, ifølge FN. De kaller derfor konflikten nå for en barneflyktningkrise.

Inne i Syria forsøker FN å hjelpe fire millioner mennesker. To millioner av dem befinner seg i flyktningleire, mens de andre to millionene forsøker å overleve i sine hjem.

En syrisk opprører varmer seg ved Bdama i Idlib

Grensen mellom Tyrkia og Syria kontrolleres av opprørsstyrkene. Her varmer en seg ved Bdama i Idlip-provinsen.

Foto: AAMIR QURESHI / Afp

Men hver dag må nye familier gi tapt, og forlate gård og grunn for å søke ly for bomberegnet. Vi ringer kontakter i Syria for å høre hvordan det går.

Lange køer utenfor flyktningleire

Opprørssoldaten Adib er på tråden. NRK møtte ham i Tyrkia i høst da han ble operert for granatskader. Nå er han tilbake på syrisk side av grensen og bistår flyktninger fordi han ikke lenger kan kjempe.

Vi har opprettet en flyktningleir ved grensen mot Tyrkia, men kapasiteten er sprengt. Vi har verken nok drivstoff, mat, vann eller klær til å holde folk i live. I går frøs en mann i hjel, forteller Adib til NRK.

Fortvilelsen dirrer i luften utenfor flyktningleiren. Den ble opprettet for fire måneder siden, og skulle huse drøye tusen personer. Nå står 5000 mennesker som sild i tønne og forsøker å slippe inn. Køen av biler og folk er så enorm at selv ikke Adib kommer inn i selve leiren.

Hver time kommer nye flyktninger

Adib gir mobiltelefonen til en gutt som ligger i baksetet på en bil så vi får snakke med noen av flyktningene.

– Vi flyktet fra Hama i morges da de begynte å bombe igjen. Vi var så redde at vi la på sprang, men de angrep oss med klasebomber. De falt rett ved oss. Fetteren min mistet armen og bena i leggene mine er knust. Smertene er forferdelige, men brødrene mine hjelper meg, forteller 15 år gamle Mohammed Saj til NRK.

gutt Syria

Mohammed Saj flyktet fra Hama, men ble truffet på veien og har fått store skader i begge bena. Foto: Privat.

Adib gir mobiltelefonen videre til en familiefar. Bilen han sitter i har ikke ett eneste vindu igjen. Trykkbølgene fra bombene har knust glasset. Nå står frostrøyken rundt dem.

– Det er ikke plass i flyktningleiren. Det er vinter og vi har med oss små barn. Hvor skal vi dra? Folk sitter mellom trær og steiner her. Det hadde vært bedre å bli hjemme under bombingen enn å oppleve denne ydmykelsen her, sier Abu Fahed til NRK.

Har ikke noe valg

Men hadde familien egentlig noe valg? Fahed forteller at krigsfly angrep om dagen, mens de ble bombet av kanoner om natten. Mandag morgen kastet familien seg i bilen og satte klampen i bånn.

– Vi flyktet fra døden, fra bombingen, men har kommet til ny død her. Jeg vet ikke hva jeg skal si til deg, avslutter Abu Fahed.

Det synes ikke lenger å være en eneste fredet plett igjen i Syria, og med sprengt kapasitet i nabolandene, fortsetter flyktningstrømmen til leieren til Adib. Hver dag kommer det nye folk fra ulike byer, avhengig av hvor bombene faller den dagen.

– Regimet hevner seg på sivile og angriper dem med alt fra raketter til klasebomber. Når kampene kommer nær våger de ikke bli hjemme lenger og flykter hit, forteller Adib.

Syria gutt

Mohammed Saj har fått kraftige skader i bena etter at en klasebombe ble detonert nær ham. Foto: Privat.

Avviser masseevakuering

Onsdag landet to fly med russiske statsborgere fra Syria, men russerne avviser at de er i gang med en masseevakuering fra landet og at de har mistet troen på at Assad-regimet kan overleve.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov benyttet derimot anledningen til å lange ut mot opposisjonen i Syria. Han mener deres krav om at president Bashar al Assad må gå er en «tvangstanke» som spenner bena under mulighetene for å komme til en fredelig løsning i landet.

– Så lenge de holder fast ved denne uforsonlige holdningen, vil det ikke komme noe godt ut av det, sier Lavrov melder NTB.

Har flyttet kornlagrene

Matmangelen i Syria er prekær med mangel på mel og stengte bakerier. Syria er egentlig selvforsynt med korn, men Adib forteller at regimet har tømt alle lagrene og flyttet kornet til et reserve ved kysten som skal sikre Assad i flere år fremover. Hadde det ikke vært for hjelpeorganisasjoner og syrere i eksil hadde ikke flyktningene overlevd vinteren.

– Det finnes gode mennesker som hjelper oss. Leger, ingeniører og vanlige arbeidere som sender deler av lønnen sin til oss. Men de våger ikke å sende for store beløp i frykt for å bli beskyldt for å støtte terrorisme, forteller Adib.

Han er opprørt og legger til:

– Folk som hjelper flyktninger blir beskyldt for å være terrorister, mens Assad som driver sitt eget folk på flukt er ikke terrorist?

Frykter å bli bombet

Problemet er at det ikke lenger er noe sted å flykte for syrere flest.

– Tyrkia tar imot svært få flyktninger nå, men folk sniker seg inn i landet og bor der i skjul. De reiser inn og leier bolig, og risikerer å bli kastet ut. Pengene de har med strekker kanskje til et par måneders opphold, men hva skal de så gjøre? sier Adib.

Adib ber det internasjonale samfunnet om å komme dem til unnsetning. Om å sende mer hjelp slik at de kan brødfø flyktningene og sørge for at de ikke dør av kulde og sult.

Det finnes ikke ett eneste sted i Syria som er trygt lenger, og vi har fått meldinger om at vår egen flyktningleir står i fare for å bli bombet, sier Adib.

Han gir til sist mobiltelefonen til en gammel dame som står i køen. Hun har bare en ting å si:

– Hjelp oss, for guds skyld, hjelp oss!

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt