Fanget blant Afghanistans mest brutale menn

Den norske frilansjournalisten Pål Refsdal ble tatt til fange i Kunar-provinsen i Afghanistan, et område som preges av konflikt og rå brutalitet.

• Les: Fanget nordmann løslatt i Afghanistan

Det er foreløpig ikke kjent hvilken gruppe som sto bak kidnappingen, men kommandørkaptein ved Forsvarets stabsskole, Ola Bøe-Hansen, trekker frem to grupperinger, i tillegg til Taliban, som står spesielt sterkt i Kunar, Hezb-e-Islami Gulbuddin (HIG) og Haqqani-nettverket.

– Målet er å drive ut vestlige krefter

– Det er grupper vi må ta på alvor. De leker ikke geriljasoldater, og de har faktisk lengre fartstid i Afghanistan enn Taliban, sier han til nrk.no.

– De er brutale, og det koster dem ingenting å kappe hodet av en som har tystet til vestlige styrker, legge liket i gaten med en lapp som forteller at dette vil skje med alle som samarbeider med amerikanerne og deres allierte.

Dette er selvstendige grupper som opererer uavhengig av Taliban, men de har et felles mål: Å drive ut vestlige krefter.

– Opprørerne forsøker å ta makten i område etter område fra de formelle makthaverne, som for eksempel de lokale guvernørene, for til slutt å drive ut det vestlige nærværet og ta over makten i landet, sier Bøe-Hansen.

Direktør ved PRIO (Institutt for fredsforskning) Kristian Berg Harpviken støtter dette, men trekker også frem Salafiene som en mektig gruppering i provinsen. Salafiene har en svært streng fundamentalistisk retning innen sunniislam, wahhabismen, som religiøst grunnsyn.

– De er kjent for å være nokså voldelige og er spesielt sterke militært, forteller Berg Harpviken.

Vanskelige forhandlinger

Refsdal ble ifølge Utenriksdepartementet (UD) frarådet å reise til det farlige området, men trosset advarselen og dro dit for å jobbe med en dokumentarfilm. Der ble han tatt til fange, i en provins som er vanskelig tilgjengelig og med mange tilfluktssteder.

UD betegnet situasjonen som uoversiktelig, og gruppenes karakteristikker talte ikke til deres fordel i arbeidet med å forhandle om en løslatelse.

– Det er et relativt flatt hierarkisk system i disse grupperingene av sikkerhetshensyn, slik at færrest mulig skal kjenne til lederens posisjon og bevegelser. Dette gjør det vanskeligere for vestlige myndigheter å forhandle med en gruppe i en gisselsituasjon, fordi det blir så mange mellomledd som må passeres for å nå frem, sier Bøe-Hansen.

Det ble tidlig hevdet hos afghanske nyhetsbyråer at en gruppe med tilknytning til Taliban sto bak kidnappingen av Refsdal.

Selger gisler til Taliban

Men til tross for at det som oftest er Taliban som er raske med å ta ansvar for gisselsituasjoner, er det langt fra alltid at det er de som i realiteten står bak gisseltakingen.

– Det kan være lokale kjeltringer, eller personer tilhørende andre grupperinger, som ser sitt snitt til å tjene penger og vinne godvilje hos Taliban for å sikre beskyttelse av seg og sin familie, forteller Bøe-Hansen.

– Det kan altså være andre enn rene Taliban-tilhengere som tar personer til fange, men som så selger eller gir bort gisselet til Taliban for enten å komme inn i varmen der, for egen gunst eller for å tjene penger. Taliban tar så på seg ansvaret på gisseltakingen.

Det kan også gjøre at kravene for en løslatelse endres.

– Mens de enkelte gruppene trolig vil kreve penger og våpen, kan Taliban stille mer politiske krav i tråd med deres hovedmålsetting om å drive ut det vestlige nærværet og selv ta over styret av landet.