Valgresultatene
Regjeringsskiftet 19. oktober er det sjette siden 1945 der skiftet skjer som følge av valgresultatet. Det samme var tilfelle i 1965 (Per Borten), 1973 (Trygve Bratteli), 1981 (Kåre Willoch), 1989 (Jan P. Syse), 1997 (Kjell Magne Bondevik) og altså nå i 2001 (Kjell Magne Bondevik).
Det er 12. gangen siden innføringen av parlamentarismen at regjeringsskiftet skjer på grunn av valgresultatet.
Tidligere statsministre
Arbeiderpartiet har hatt statsministeren 15 ganger, Høyre 12 ganger (da regner vi utvidelsen av Willoch-regjeringen i 1983 som egen regjering), Venstre 11 ganger, Kristelig Folkeparti 3 ganger og Senterpartiet 3 ganger.
Tredje gang sammen
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har vært i regjering sammen også i 1963 (Lyng-regjeringen) og 1965 (Borten-regjeringen).
Skifter i oktober
Regjeringsskifter i oktober (i nyere tid):
- Kjell Magne Bondevik - 19. oktober 2001.
- Kjell Magne Bondevik - 17. oktober 1997.
- Jan P. Syse - 16. oktober 1989.
- Kåre Willoch - 14. oktober 1981.
- Trygve Bratteli - 16. oktober 1973.
- Lars Korvald - 18. oktober 1972.
- Per Borten - 12. oktober 1965.
Kvinneandel
Kvinneandel i regjeringen. Da Bondevik-regjeringen tiltrådte i 1997 var det 9 av 19 regjeringsmedlemmer som var kvinner. I Gro Harlem Brundtlands regjering i 1986 var 8 av 18 kvinner, i Jagland og Stoltenbergs regjeringer var det ved tiltredelsen 8 av 19 kvinner.
Stortinget og statsråd
Ni av medlemmene i Stoltenbergs regjering går til Stortinget etter regjeringsskiftet (inkludert Jørgen Kosmo).
I Stoltenbergs regjeringstid har det vært statsråd på Slottet 71 ganger, 35 ganger i 2000 og 32 ordinære statsråd samt fire ekstraordinære i 2001.