Ber danskene droppe helligdag for å øke forsvarsbudsjettet

– Det vi ber danskene om er å jobbe én dag mer slik at vi kan leve opp til våre internasjonale forpliktelser i forsvars- og sikkerhetspolitikken, sier statsminister Mette Frederiksen.

Beskjeden kom da hun la fram politikken til den nye danske regjeringa på en pressekonferanse onsdag, skriver Danmarks Radio.

Helligdagen som står for fall, er store bededag. Mer om den lenger ned i saken.

Etter planen skal danskene miste fridagen fra 2024.

Ifølge Frederiksen må danskene bidra «litt mer» for at landet skal kunne satse på forsvaret.

– Hele ideen med dette er at vi har behov for å finansiere økte forsvarsutgifter, sier Frederiksen.

Hun mener danskene på denne måten slipper «relativt billig unna».

Det er ikke danske fagforeninger helt enig i.

Fagforening: Som lyn fra klar himmel

HK Handel som organiserer butikkansatte, er overraska over regjeringas planer.

– Dette synes vi er veldig synd. Store bededag er for mange av mine medlemmer en av de få dagene i året hvor man har fri og kan være sammen med familie og venner, sier leder Mette Høgh.

– Vi jobber lørdag og søndag og alle ukas øvrige dager. Helligdager er noe helt spesielt for oss.

Fagbevegelsens Hovedorganisation (FH) organiserer mer enn 1,3 millioner medlemmer, Leder Lizette Risgaard sier nyheten kom som lyn fra klar himmel.

– Dette er en rettighet som lønnsmottakerne har i dag. Jeg mener at en regjering ikke bare kan fjere en slik rettighet, sier Risgaard.

Hun sier at hun forstår at forsvarsbudsjettet må økes som følge av utviklinga i Putins Russland, men mener at regjeringa burde ha gått i dialog med fagforeningene.

– Jeg synes at man skulle ringt til partene i arbeidslivet og sagt: «Slik er situasjonen, kan dere være med å løse den?»

Fridag i over 300 år

Store bededag har vært offentlig helligdag i Danmark siden 1686.

Dagen faller på fjerde fredag etter påske og tre uker før pinse.

Opprinnelig skulle dagen skulle brukes til bot, bønn og faste. Kvelden før skulle all handel opphøre og serveringssteder stenge.

Årsaken var at danskene skulle møte uthvilt og edru til messe dagen etter.

På store bededag ringte kirkeklokkene inn til hele tre gudstjenester. Man skulle verken jobbe, reise, leke eller spille før gudstjenestene var over.

I dag er helligdagen blitt en kjærkommen fridag for mange dansker.

Mener regjeringa må forberede seg på motstand

Arbeidslivsforsker ved Aalborg Universitet, Laust Høgedahl, sier regjeringa legger opp til å fjerne helligdagen ved å endre loven.

– Hvis det er det de vil, kan de bare gjøre det, sier Høgedahl.

Men ifølge forskeren er danske lønnsmottakere enormt glad i helligdagene sine. Politikerne må vente seg motstand.

– Jeg blir meget overraska hvis ikke det nye ønsket fra regjeringa kommer til at møte relativt stor motstand.