Færre skyteepisoder i svenske storbyer i 2019

I 2017 rystet 65 skyteepisoder Malmö. I fjor var tallet nær halvert. Innsatsen i svenske storbyer gir uttelling, men tilførselen av våpen til Sverige utfordrer nå hele landet.

Malmö

Tente lys og blomster på åstedet der en 15-åring ble skutt og drept i Malmö i november. En annen gutt ble også skutt og fikk livstruende skader i skyteepisoden. Statistikken viser likevel at Malmö har lyktes på enkelte områder, da man ser at antallet skyteepisoder går ned.

Foto: Johan Nilsson/TT / NTB scanpix

Da en 15 år gammel gutt ble skutt og drept på åpen gate i Malmö i november, skapte det overskrifter langt utenfor Sveriges grenser.

Landet skilte seg allerede fra andre europeiske når det gjaldt bruk av skytevåpen blant menn i alderen 15 til 29 år. Kombinert med en urovekkende trend, der detonering av eksplosiver hadde ført til nær 200 bomber på kun ett år, fikk mange inntrykk av at voldsspiralen var ute av kontroll i Sverige.

Nå viser statistikken fra 2019 at det var færre skyteepisoder i Malmö i fjor, sammenlignet med årene før. Den samme trenden ser man i de andre svenske storbyene.

– Vi har forhindret flere skyteepisoder, sier Mattias Sigfridsson, assisterende politiområdesjef i Malmö til SVT.

Samtidig utfordrer økt bruk av sprengstoff Sverige, men ingen mistet livet i eksplosjonene i 2019.

Manne Gerell

Kriminolog Manne Gerell ved Malmö universitet.

Foto: Charlotte Berrefjord Bergløff / NRK

– Trender viser seg først i storbyer

I 2017 var det 65 skyteepisoder i Malmö. I 2018 var tallet gått ned til 47, og i 2019 ble det registrert 34 slike hendelser. Det er det laveste tallet på seks år.

Statistikken viser at det er mulig å oppnå resultater med systematisk og økt innsats, mener forskere, men påpeker samtidig at det er for tidlig å trekke konklusjoner.

– Trender viser seg alltid først i storbyene. Man har sett disse problemene lenge i byer som Stockholm, Göteborg og Malmö, sier Manne Gerell ved universitetet i Malmö til NRK.

– Politiet begynte derfor å føre et register i 2011 over antall skyteepisoder for å utvikle nye metoder, målrettet mot kriminelle nettverk. De økte parallelt ressursene for å jobbe forebyggende i utsatte boligområder i storbyene. Vi ser utviklingen i sammenheng med denne innsatsen, sier Manne Gerell.

Politiet er også forsiktige med å trekke konklusjoner, men sier de er på rett spor.

– Vi er ikke fornøyde ennå, det gjenstår mye arbeid. Det er for tidlig å trekke konklusjoner om hvor vi er på vei, men vi vet hvor vi vil og hvor vi tror vi kommer til å havne, sier Mattias Sigfridsson til SVT.

Sverige

Politi på stedet der to menn i 20-årsalderen ble skutt i bydelen Biskopsgården i Göteborg i desember. Den ene av mennene døde av skadene.

Foto: Adam Ihse/TT / Adam Ihse/TT

«Slutt å skyte»

Da myndighetene i Sverige igangsatte «Operasjon rimfrost» i november etter drapet på 15-åringen i Malmö, fikk politiet tilført ytterligere ressurser for å få bukt med kriminaliteten i storbyen.

Parallelt arbeidet de allerede på en rekke andre områder med skreddersydde tiltak for å forhindre at barn trekkes inn i kriminalitet, og for å fjerne enkelte grovt kriminelle personer fra gaten. Ett av prosjektene, «Slutt å skyte», er hentet fra USA der metoden har gitt resultater i amerikanske storbyer.

– Vi har låst inne mange toneangivende personer, og mer eller mindre oppløst et par kriminelle nettverk, forklarer Mattias Sigfridsson.

Han mener politiet slik har klart å forhindre en rekke skyteepisoder, selv om han vedgår at de ikke kan måle kriminalitet som ikke forekommer.

– Uten å gå nærmere inn på konkrete tilfeller så finnes det et par eksempler der det har vært nært forestående. Vi beslaglegger et våpen annenhver dag, og i enkelte tilfeller har vi grunn til å tro at de skulle vært brukt, sier Mattias Sigfridsson.

Malmö

Malmö er Sveriges tredje største by. Den ligger vakkert til ved havet sør i landet, men har fått mest oppmerksomhet internasjonalt på grunn av kriminelle miljøer de siste årene.

Foto: Charlotte Berrefjord Bergløff / NRK

Færre drept i skyteepisoder i Malmö

I Malmö ble 12 personer drept i skyteepisoder i 2018. I 2019 var tallet syv.

I Göteborg og Stockholm er tendensen med færre skyteepisoder den samme. I Göteborg ble to personer skutt og drept i fjor, noe som innebærer mer enn en halvering av tallet.

I Stockholm var det færre skyteepisoder, men de tok likevel flere liv.

Volden øker andre steder

Nasjonalt ble Sverige rammet av 320 skyteepisoder og 41 personer døde av skadene i 2019. I 2018 døde 45 personer i skyteepisoder.

– På nasjonalt nivå ser vi at tallet på skyteepisoder har stabilisert seg, sier Manne Gerell til NRK.

Mens myndighetenes innsats i storbyene har gitt uttelling, viser statistikken at volden øker i andre områder av landet, noe som fører til et stabilt tall.

Den største økningen har vært i Nord-Sverige.

I 2017 var det rapportert om tre skyteepisoder i Nord-Sverige. I 2019 registrerte de 28.

Mammaopprøret

I Malmö har mødre på tvers av byen samlet seg i et «Mammaopprør», med krav om at myndighetene forsterker innsatsen for barnas beste med økt innsats på skoler, i helsevesen og sosialtjenesten.

Foto: Charlotte Berrefjord Bergløff / NRK

Trenden når distriktene

Lars Wahlberg, assisterende politiområdesjef i Nord-Sverige, opplyser til nyhetsbyrået TT at de kobler noen av episodene til grove, kriminelle nettverk og ser dem i sammenheng med utfordringene med økt tilgang på våpen landet rundt.

– Gitt at tilgangen på våpen øker, så øker også risikoen for at de brukes i konflikter. Men konflikter blant kriminelle har alltid eksistert, det er våpen og til en viss grad eksplosiver som er det nye, sier Lars Wahlberg til TT.

Den økte bruken av eksplosiver i Sverige, fra 162 tilfeller i 2018 til over 230 i fjor, er den store bekymringen nå.

Helsingborg

Den hensynsløse bruken av eksplosiver i boligområder utfordrer svensk politi. Her jobber de i Helsingborg etter et angrep i et boligområdet 31. oktober i fjor.

Foto: Johan Nilsson/TT / NTB scanpix

Nytt fenomen: Sprengstoff

Fenomenet med eksplosive emner som våpen i konflikt er relativt nytt. Det gjør at det er betydelig usikkerhet knyttet til hvor de ulike delene fra sprengladningene kommer fra, forklarer Stefan Hector, operativ sjef ved politiets Nasjonale operative avdeling (Noa).

– Tidligere så vi at håndgranater ble brukt. Nå ser vi hvordan man istedenfor bruker hjemmelagede sprengladninger som våpen i konflikter. Enten for å skade eller skremme med en ny hensynsløshet, sier Stefan Hector til SVT Nyheter.

Oppklaringsprosenten for både de dødelige skyteepisodene og eksplosjonene er lav.

Myndighetene har derfor nylig skjerpet kontrollen med sprengstoff og iverksatt et 34 punkts program for å bekjempe grov vold.

SISTE NYTT

Siste nytt