Færre demonstranter, men krisen i Hviterussland er like alvorlig

De to siste søndagene har opposisjonen i Hviterussland ikke klart å mobilisere så mange demonstranter som tidligere.

Årsaken kan være at opprørspolitiet og sikkerhetsstyrkene igjen har begynt å gå hardere til verks.

Mange gater og metrostasjoner sperres av, og politiet klarer å hindre at grupper av demonstranter slår seg sammen til en kjempestor menneskemengde.

Noen blir skremt

Menneskerettsgruppen Viasna sier at mer enn 1100 personer ble arrestert i går. Det bidrar nok til at mange skremmes fra å delta i protestmarkeringene.

Bildene som legges ut på sosiale medier og på det uavhengige nettstedet tut.by viser at politiet slår og sparker demonstranter som bare forsøker å beskytte seg mot volden.

Politiet brukte også sjokkgranater og tåregass. Ifølge noen meldinger ble det skutt med gummikuler mot demonstrantene.

Opposisjonsleder Svetlana Tikhanovskaja oppfordret i går hviterusserne til å minnes den 31 år gamle Roman Bondarenko. Ifølge opposisjonen ble han arrestert og banket opp så voldsomt at han døde av skadene torsdag kveld.

– Han ble drept bare fordi han ville leve i et fritt land, sa Tikhanovskaja.

Myndighetene hevder at han fikk skadene under et sammenstøt med andre sivile på gata.

Lukasjenkos problem

Den hviterussiske presidenten sier stadig vekk at demonstrantene finansieres av vestlige land. Han hevder også at det bare er noen få mennesker ute på gatene, selv om opposisjonen har mønstret opptil 200.000.

Lukasjenko påstår også at han fikk 80 prosent av stemmene i presidentvalget i august.

Vestlige land sier at valget var preget av omfattende juks, og har innført straffetiltak mot presidenten og en del av hans medarbeidere.

Men det som virkelig har gjort en stor del av hviterusserne rasende, er volden som politiet bruker mot demonstrantene.

Mellom 17.000 og 24.000 har blitt arrestert hittil. Mange av dem har dokumentert at de har blitt slått helseløse og at de har blitt utsatt for tortur i politiets varetekt. Fire mennesker skal ha mistet livet.

Lukasjenkos virkelige problem er at han for alltid vil være den lederen som var villig til å bruke brutal vold for å bli sittende med makten. Han har mistet all legitimitet hos en stor del av befolkningen.

Lukasjenko kunne trukket seg tilbake med noe av æren i behold, hvis han bare hadde latt være å sende sine politiske konkurrenter i fengsel foran presidentvalget.

Nå er det for sent å gjøre noe som helst. Selv for en diktator er det vanskelig å styre en befolkning som i stor grad vil motarbeide ham.

Lukasjenko har sine trofaste støttespillere, men de er ikke lenger i flertall.

Opposisjonens problem

Siden presidentvalget i august har opposisjonsleder Tikhanovskaja to ganger forsøkt å organisere en generalstreik i Hviterussland. Begge ganger har det vært nokså mislykket.

Unge mennesker, studenter, pensjonister, kunstnere, journalister, helsearbeidere og andre har vist streikevilje. Men det hjelper ikke så lenge de mange arbeiderne i store statlige bedrifter ikke viser den samme viljen.

Opposisjonens mål med streikene var å lamme den hviterussiske økonomien for å legge et større press på Lukasjenko.

Men arbeiderne gikk stort sett sine skift på fabrikkene, og noen av dem deltok så i protester på fritiden. Til NRK sa de at de ikke hadde råd til å miste inntekten. Dessuten ble de streikende truet med oppsigelse.

Kan bli langvarig

Hvis protestene mer eller mindre dør ut, kan maktkampen mellom opposisjonen og Lukasjenko bli ganske langvarig.

Presidenten har nå bare én virkelig venn, og det er Russland. Pluss noen andre diktatorer lenger øst. Men det er ikke sikkert at russerne ser seg tjent med å beholde en så upopulær leder som Lukasjenko på sikt.

I et intervju i helgen sa han at han trolig vil sitte i fire og et halvt år til. Altså at han ikke ønsker en ny presidentperiode. Lukasjenko sa også at han på ett eller annet tidspunkt sannsynligvis vil flytte til Russland. Pluss at ingen av hans tre sønner skal etterfølge han.

Men hva som virkelig vil skje i Hviterussland i tiden framover, er usikkert.