Hopp til innhold

Facebook-offensiv mot falske nyheter

Forrige måned tok Facebook grep for å begrense spredningen av falske nyheter i USA. Nå ruller de ut initiativet i Tyskland.

Facebook-logo

FLAGGER FAKE NEWS: Facebook begynner nå å bekjempe falsk nyhetspredning i Europa.

Foto: Matt Rourke / AP

Falske nyheter er kanskje en av de mest omtalte fenomenene i året som gikk. Under valget i USA ble fabrikkerte nyhetssaker fra mindre kredible nettsider så hyppig spredd at enkelte nyhetsorganisasjoner mente de påvirket utfallet av presidentvalget.

Men dette jobber altså det som kanskje er verdens største nyhetsformidler, Facebook, nå for å begrense. I desember begynte den sosiale nettverksgiganten å merke nyheter som er bestridt med en advarsel som denne.

Eksempel på flagging av falske nyheter

FLAGGET: Slik kan en advarsel se ut.

Foto: Skjermdump

Les også: Clinton kaller spredning av falske nyheter «farlig epidemi»

Les også: Kan Donald Trump styre USA fra Twitter?

Les Også: Da Trump møtte pressen

Inntil nå har denne faktasjekkingen kun skjedd i USA, men Facebook annonserte søndag at de nå skal lansere initiativet i Tyskland. Dette fordi 2017 er tysk valgår, og landet har nylig opplevd omfattende spredning av upålitelige nyheter.

Mange er ser på disse som aktører i en informasjonskrig.

Petter Bae Brandtzæg

Påvirker oss i Norge

Her i Norge er vi foreløpig skånet for de aller største falske nyheter-skandalene. Likevel mener seniorforsker i SINTEF, Petter Bae Brandtzæg, at fenomenet er noe vi ikke nødvendigvis er helt skjermet for.

– Det er jo ikke sånn at Norge befinner seg i en isolert nyhetsverden. Vi blir jo påvirket av falske nyheter fra hele verden. Falske nyheter er et globalt problem. Dette gjør det vanskelig å måle omfanget i Norge alene, forteller Brandtzæg som forsker på utbredelsen og effekten av nettopp falske nyheter.

– Rett før jul publiserte svenske Nepa en rapport som viser at nyhetskonsumentene i studien vender tradisjonelle medier ryggen, og at 21 prosent ikke har tiltro til dem. Den viser også at halvparten av deltagerne finner nyheter andre steder enn i de tradisjonelle mediene

Petter Bae Brandtzæg

INFORMASJONSKRIG: Petter Bae Brandtzæg er usikker på om faktasjekkertjenesten kommer til å få noe stort resultat.

Foto: Privat

Alternative medier blir definert som de medievirksomhetene som havner på utsiden av de sentrale virksomheter innenfor kommunikasjon, og Brandtzæg nevner Document.no og Frieord.no som typiske norske eksempler, samtidig er det mange enkeltaktører på Facebook som bidrar til å spre falske nyheter blant norske brukere.

Tviler på faktasjekkerne

Når Facebook skal flagge nyheter blir faktasjekken utført av blant annet Politifact og Snopes. Forsøket har møtt motbør fra konservative medier i USA, og kritikere mener at initiativet kan ligne på sensur.

– Dette er ikke sensur. Vi ønsker bare å merke de artiklene som er oppdiktet, sa redaktør i Politifact i et intervju med CNN.

Det å ta i bruk faktasjekkere som Snopes og Politifact skaper l ikke nødvendigvis større troverdighet, forteller Brandtzæg.

– Mange ser på disse som aktører i en informasjonskrig. De er også veldig tvilende til disse faktasjekktjenestene, på linje med vanlige medier. De sliter med de samme problemene som en vanlig nyhetsorganisasjon, forteller han.

Informasjonskrig

Han tror vi fort kan finne oss i en lignende situasjon i Norge som den vi ser på kontinentet, nå som vi går inn i et valgår.

–Det tror jeg, nå ser man hvor lett det er å drive informasjonskrig. Man ser jo også enkelte politikere velger Facebook som kanal, i stedet for tradisjonelle medier.

– Men problemet er at vi blir påvirket uansett, fordi vi befinner oss i en global medie- og informasjonsverden.

Red.anm.: I en tidligere versjon av denne saken sto det at over halvparten av mediebrukerne i undersøkelsen forholdt seg til «alternative medier». Det riktige er at halvparten finner nyheter andre steder enn i de tradisjonelle mediene. Dette er nå rettet opp i saken.

SISTE NYTT

Siste nytt