ExxonMobil sier farvel til Norge for 4 milliarder dollar

Amerikanske Exxon ble tildelt den første lisensen på norsk sokkel, nummer 001. Etter 50 år er det slutt, oljegiganten ExxonMobil forlater Nordsjøen, i det som kalles Norges største opphørssalg.

ExxonMobil-skilt
Foto: Richard Drew / AP

Tre uavhengige kilder opplyser til nyhetsbyrået Reuters at ExxonMobil i løpet av de siste dagene har blitt enige med en kjøper om betingelsene for salget.

Ifølge Dagens Næringsliv skal kjøperen være det norske selskapet Vår Energi, som for to år siden kjøpte flere oljefelt som ExxonMobil hadde operatøransvaret for.

Også Equinor, Aker BP, DNO og svenske Lundin Petroleum skal ha vært inne i kjøpssamtalene som den amerikanske investeringsbanken Jefferies har håndtert, skriver Reuters.

Også store, privatfinansierte Nordsjø-produsenter som Chrysaor eller Neptune har blitt nevnt som aktuelle, ifølge NTB. Disse selskapene har de siste årene kjøpt opp andeler fra såkalte veteranprodusenter i Nordsjøen.

Startet nedsalget

Allerede i 2017 valgte Exxon Mobil å trappe ned satsingen i Norge og solgte da unna egenopererte felt for åtte milliarder kroner.

Kjøper var da det lille, norske selskapet Point Resources, som eies av det Stavanger-baserte oppkjøpsfondet Hitech Vision. I tillegg til oljefeltene overtok Point Resources også 300 ansatte samt ExxonMobils hovedkontor i Sandnes.

ExxonMobil var da operatør for feltene Balder, Ringhorne, Ringhorne Øst, Jotun og det delvis utbygde Forseti-feltet.

Siden det har kjøperen Point Resources fusjonert med den norske virksomheten til det italienske oljeselskapet ENI og blitt til Vår Energi, som altså skal ha kjøpt ExxonMobils restportefølje. I så fall blir selskapet det nest største på norsk sokkel, ifølge DN.

Det amerikanske selskapet valgte i 2017 å beholde eierandeler i 20 felt, som Equinor og Royal Dutch Shell har hatt operatøransvaret for. Oljeproduksjonen fra disse feltene har de siste årene stått for rundt 75 prosent av ExxonMobils samlede produksjon i Norge.

Det er disse andelene som nå skal være solgt for rundt 38 milliarder norske kroner, eller mellom 4-4,5 milliarder amerikanske dollar.

Vil satse på nye oljemarker

ExxonMobil selger seg ut for å satse på skiferolje i USA og nye prosjekter i andre deler av verden, som Guyana, Papua Ny-Guinea, Brasil og Mosambik.

I juni, da nyheten om at det amerikanske selskapet planla å selge sine andeler på norsk sokkel, skrev Dagens Næringsliv at det planlagte ville være den neste største transaksjonen noensinne på norsk sokkel.

De ansatte i ExxonMobil Norge skal da ha blitt informert om at selskapet hadde startet arbeidet med å selge eierandelene selskapet fortsatt hadde i Norge.

Selskapet skal ha tilsvarende planer om også å selge seg ut på britisk side.

Ifølge Reuters gikk aksjekursen til selskapet opp med 1,7 prosent på New York-børsen etter at nyheten om salget ble kjent i dag.

Fikk produksjonslisens 001

ExxonMobil er verdens største energiselskap, etter fusjonen av de to amerikanske selskapene Exxon og Mobil i 1999.

Exxon var selskapet som fikk tildelt den aller første lisensen på norsk sokkel i 1965, nærmere bestemt Produksjonslisens nummer 001. To år senere ble det konstatert olje i brønn 25/11-1 under leteboringen våren 1967.

Det skulle likevel gå 32 år før man hadde teknologien til å hente opp oljen fra det som ble døpt Balder-feltet.

Likevel ble funnet regnet som svært viktig, som bevis på at det var olje å finne på den norsk sokkelen.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt