I slutten av mai kan over 400 millioner velgere gå til urnene i det som er blitt beskrevet som det viktigste EU-valget noensinne.
Toppmøtet i Sibiu i Romania var møtet der EUs ledere og et flertall av unionens regjeringssjefer forsøkte å løfte frem EU-prosjektet som en positiv kraft. Et samarbeid som har gjort Europa bedre og hjulpet innbyggerne gjennom kriser.
Dagens EU-lederskap har måttet håndtere flere kriser og et nytt verdensbilde:
- En økonomisk hengemyr etter finans- og eurokrisen
- Brexit
- Migrantkrisen
- Donald Trump, en ny global virkelighet preget av motsetninger, handelskrig og et USA som er en mindre forutsigbar alliert
Har EU overbevist?
Hva tenker unionens over 500 millioner innbyggere om jobben EU har gjort?
Valget 23. til 26. mai er på mange måter en folkeavstemning om innbyggernes videre tillit til EU som et europeisk prosjekt. I Storbritannia, som på dette tidspunktet egentlig skulle ha forlatt unionen for lengst, blir valget en uoffisiell folkeavstemning over håndteringen av brexit. I prinsippet samme sak. Pro-europeiske briter vil måle krefter med dem som vil ut, og det raskt.
Langt fra alle mener EU har lyktes godt nok. Økonomien går bedre, men den skinner ikke. Det er skapt 15 millioner nye jobber, men i land som Spania, Italia. Portugal og Hellas jobber mange kun deltid. EUs egne tall viser at mange ville jobbet mer.
Det gjelder særlig unge, og den samme gruppen mener de betaler en høy pris i tapt velstand. Jobber du på korttidskontrakter, får du også færre sosiale rettigheter.
I arbeidslivet går mer av inntektene til fortjeneste for de som eier bedriftene og mindre til lønninger enn tidligere.
I kjølvannet av innstramminger, sosial misnøye og migrantkrisen er EU blitt kraftig utfordret av partier på ytre høyre.
Noen av partiene er gamle, som Lega i Italia, og noen er nye som VOX i Spania. Det nye er at de er bedre organisert tidligere. De er ledet av dyktigere og mer erfarne politikere, som før dette valget for første gang står mer samlet. De ønsker å vinne valget slik at de kan bygge ned EU fra innsiden.
Disse partiene ønsker at EUs oppgaver skal blir langt færre. Kontroll over økonomi, grenser og innvandring skal i langt større grad legges til nasjonalstatene.
De vil gi rett og slett gi EU en radikalt annerledes oppbygning.
EU valget utkjempes på to nivåer
På ett nivå er dette EU-valget en kamp om rammeverket for at det EU vi ser i dag skal bestå – og kunne bygges videre på. Resultatet av denne kampen vil avgjøres allerede ved urnene og være klart når stemmene telles opp på kvelden 26. mai. .
I denne kampen står alt fra det konservative høyre, sosialdemokrater, de liberale og de grønne sammen mot «nye» populister og partier på ytre høyre.
Den andre kampen vil utkjempes fra sak til sak de neste årene. Det vil være saker om:
- Miljø
- Økonomi, arbeidsliv, forbrukerrettigheter,
- Innvandring og asylpolitikk
- Sikkerhet, grensekontroll, terrorbekjempelse og grensekontroll
- Fordeling av toppvervene i EU.
Forutsatt at EUs arkitektur overlever valget vil andre allianser kunne danne seg i disse sakene.
Ungdommenes protester og skoleskulking for klima har satt miljø langt høyere opp på dagsorden.
I spørsmål om klima vil de grønne, de liberale og sosialdemokrater kunne finne sammen. Også de konservative vil ofte sette miljø og klima høyt.
De liberale, de konservative og til en viss grad sosialdemokrater kan finne sammen i spørsmål om økonomi og arbeidsliv.
I andre saker som innvandring, asyl- og sikkerhetspolitikk kan de konservative tenkes å gå sammen med partiene på ytre høyre. Det er flere i den konservative partigruppen som mener at det er bedre å samarbeide enn å støte dem fra seg.
De viser til Østerrike hvor den unge konservative kansleren Sebastian Kurz har tatt ytre høyre inn i regjering. Kurz har ufarliggjort sine motstandere ved å kysse dem til døde, blir det sagt.
Klart definerte motstandere. Et tydelig fiendebilde. Dette er faktorene som gjør dette EU-valget til noe annet enn alt vi har sett de sise 70 årene.