Den kommende uken vil de politiske minikrisene i EU komme på rekke og rad. Truslene vil strømme fra EU-formann Anders Fogh Rasmussen om at EU-utvidelsen står i fare.
I den hektiske forhandlingsinnspurten vil EUs kandidatland kjempe innbitt for å sikre seg best mulig vilkår for EU-medlemskap. Utenriksministerne som møtes i Brussel tirsdag blir neppe enige.
Det er likevel få som tror at EU-toppmøtet i København torsdag og fredag ikke ender med et familiebilde av 25 smilende europeiske stats- og regjeringssjefer.
Fra 1.mai 2004 vil det dermed være flere land i Europa som er med i EU enn som ikke er det, og i årets nyttårstaler kan politikerne virkelig trekke fram de store ord.
EU-kommisjonens president Romano Prodi sammenlikner med Berlin-murens fall.
Berlin-murens fall
- EU-utvidelsen innebærer at vi fjerner de siste steinene i Berlin-muren. Dette er den endelige gjenforeningen av øst og vest, sier EU-kommisjonens president Romano Prodi.
Utvidelsen av EU er ikke bare gunstig for handelen og det politiske samarbeidet i Europa. Det vil ha en sikkerhetsmessig stabiliserende effekt som er minst like stor som utvidelsen av NATO for en måned siden.
Antallet EU-land vil svulme med 70 prosent, fra 15 til 25. Men med de gamle kommunistlandene og middelhavsøyene øker antallet EU-borgere bare 20 prosent, fra 370 til 450 millioner mennesker.
Tallet på offisielle EU-språk øker til 20. De nye er tsjekkisk, estisk, ungarsk, litauisk, latvisk, maltesisk, polsk, slovakisk og slovensk.
B-medlemmer?
Selv om EU-lederne nekter for det, vil utvidelsen av EU innebære at unionen deles inn et A- og B-lag. Det samlede bruttonasjonalproduktet i de ti
kandidatlandene er til sammen mindre enn Nederlands.
Og dagens EU-land ønsker ikke for raske endringer. I
forhandlingstilbudet til EUs kandidatland foreslo EU-landene at den viktige landbruksstøtten bare gradvis skal fases inn i kandidatlandene. Først etter ti år skal en polsk bonde få like mye landbruksstøtte fra EU som en bonde i Spania. Forklaringen er del at landbruket ikke blir den mest lukrative næringen i de nye EU-landene.
Et tilbud om B-medlemskap, freser Polen, som særlig støttes av Tsjekkia, Ungarn og Slovakia, tungvekterne blant EUs
kandidatland. De fire vil ha mer penger og har ennå ikke godtatt forhandlingstilbudet fra EU, slik de seks andre har gjort.
Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen går langt for å sikre utvidelsen.
Pengestrid
Den danske statsministeren Anders Fogh Rasmussen ønsker intenst et vedtak om utvidelsen i København. Det er avslørt at danskene har leid konferansesenteret i to ekstra dager i tilfelle det må
jobbes på overtid.
Danskene er så ivrige på en utenrikspolitisk triumf at de har tilbudt kandidatlandene et nytt økonomisk tilbud som er forbedret med over 11 milliarder kroner uten å spørre de andre EU-landene først.
Dermed kan bøndene i nye EU-land fra 2004 oppnå nærmere 40
prosent av støtten bøndene i de gamle EU-landene får.
Men Polen er fortsatt ikke fornøyd, og krever ytterligere 7,5 milliarder kroner.
Sangfugler
Det er ikke bare de økonomiske kravene som har voldt det danske EU-formannskapet hodebry i siste liten.
En rekke kandidatland krever unntak fra EUs lovgiving på områder med følsomme nasjonale tradisjoner.
Malteserne har krevd å få fortsette med sin tradisjonelle fangst av sangfugler i feller som er forbudt i EU. Estland har bedt om å få skyte bjørn og gaupe, i strid med EUs regler. Ungarn kjemper for retten til å kalle sin spesielle aprikosbrandy for Palinka. De baltiske land har kjempet for sin fangst av sild under EUs minstemål.
Dette er nasjonale spørsmål som sette vel så sterke følelser i sving i kandidatlandene som striden om landbrukspolitikken, og som EU ikke kan ta lett på før folkeavstemningene neste år.