Europarådet: På randen av katastrofe på greske øyer

Europarådets menneskerettskommissær slår alarm om forholdene i flyktningleirer på greske øyer. Hun er dypt rystet etter å ha besøkt flere av sentrene og ber om strakstiltak for å redde liv.

Lesvos

En mann bærer en gutt i flyktningleiren Moria, etter at en brann brøt ut 29. september. Brannen tok livet av en kvinne og et lite barn, og førte til panikk og uro i leiren. Politiet avfyrte tåregass for å få kontroll over situasjonen.

Foto: ANGELOS TZORTZINIS

Europarådets kommissær for menneskerettigheter Dunja Mijatovic slår alarm etter å ha besøkt de greske øyene Lesvos, Samos og byen Korint.

Hun beskriver situasjonen på de greske øyene og byen på nordsiden som «på randen av katastrofe».

– Situasjonen for migranter, inkludert asylsøkere, på de greske øyene er blitt dramatisk forverret de siste 12 månedene. Det er nødvendig med hastetiltak rettet mot de desperate forholdene tusenvis av mennesker lever under, sier Dunja Mijatovic i en pressemelding.

– Det skorter ikke på tilgjengelig informasjon for europeiske land om hvordan de skal håndtere migrasjonsstrømmene på en koordinert, trygg og organisert måte som opprettholder migranters menneskeverd og rettigheter, skriver hun på twitter.

Laster Twitter-innhold

En kamp for å overleve

Dunja Mijatovic er forferdet over de uhygieniske forholdene som selv små barn lever i.

– Det er en eksplosiv situasjon. Det er en desperat mangel på medisinsk behandling og sanitet i de enormt overfylte leirene jeg har besøkt. Folk står i kø i timevis for å skaffe seg mat og få gå på bad når disse er tilgjengelige.

På øya Samos så hun mennesker som hakket bort steiner i bratte åssider for å kunne sette opp provisoriske telt for å få tak over hodet, ofte laget av trær de har hugget selv.

– Dette handler ikke lenger om mottak av asylsøkere, det er blitt en kamp for å overleve, fortsetter kommissæren.

Moria, Hellas

Mohamed Helales foreldre er fra Syria, men selv ble han født under ekstreme forhold i flyktningleiren Moria i Hellas i høst. Da dette bildet av ham ble tatt 5. oktober var han seks dager gammel.

Foto: Petros Giannakouris / Petros Giannakouris

Frykter president Assad

Bare til den greske øye Lesvos har 16.000 personer kommet sjøveien i år, i håp om å søke asyl, viser tall fra FN.

Det er det høyeste antallet siden 2016.

Trafikken til Hellas har økt i takt med Tyrkias ulike tiltak for å få syriske flyktninger til å vende hjem til det krigsherjede hjemlandet, der president Bashar al-Assad fremdeles sitter ved makten.

Syria

Venner og familie tar farvel med syriske flyktninger i Istanbul i august, før flere frivillig dro tilbake til Syria. Tyrkias forsøk på å returnere syriske flyktninger har ført til at også trafikken over Middelhavet til Hellas igjen øker.

Foto: OZAN KOSE / AFP

President Bashar al-Assads overgrep mot egen befolkning er veldokumentert av blant annet Human Rights Watch. For mange syriske flyktninger er frykten for å vende tilbake til Syria større enn redselen for å dø på havet, eller å bli fanget i en flyktningleir i Hellas uten noen vei videre.

De 18 siste årene har krigen også rast i Afghanistan. En hel generasjon kjenner bare til et liv med krig, og svært mange har i ung alder lagt ut på flukt i håp om å få en fremtid i trygghet. For mange har ferden stanset i Hellas.

Lesvos

Utmattede afghanske gutter har sovnet i veikanten vel fremme på Lesvos, 7. oktober i år.

Foto: Petros Giannakouris / Petros Giannakouris

Hyller solidariteten

Dunja Mijatovic hyller asylsøkernes styrke og solidariteten til bistandsarbeidere og lokalbefolkningen som prøver å bringe en viss verdighet til leirene.

Hun ber greske myndigheter sette inn strakstiltak for å sikre at alle får oppfylt sine grunnleggende behov og for å sikre menneskerettighetene.

Skjer ikke det, frykter hun «nye tragiske hendelser».

Hun er positiv til at regjeringen vil flytte 20.000 migranter fra øyene til fastlandet innen utgangen av året og ber dem få fortgang i prosessen.

SISTE NYTT

Siste nytt