Europeiske myndigheter bør legge til rette for raske og lett tilgjengelige prosedyrer for personer som vil endre navn og kjønn i sine identitetspapirer, vedtok parlamentet i Europarådet onsdag kveld.
Dette innebærer også et såkalt valg av tredjekjønn, for dem som ønsker det. Europarådet oppfordrer dermed om at det skal gås bort fra kravet om sterilisering og annen medisinsk behandling, som tidligere er lagt til grunn.
Vedtaket konkluderer med at diskriminering på grunnlag av kjønn burde bli en eksplisitt del av nasjonale antidiskrimineringslover, og at menneskerettighetsinstitusjoners arbeid også må omfatte transpersoners situasjon.
Juridisk kjønn i Norge
Juridisk kjønn er det kjønnet man får tildelt ved fødselen og som registreres i Folkeregisteret. For å endre juridisk kjønn i Norge i dag må en person gjennomføre kjønnskorrigerende behandling og kirurgi og dermed tvangssteriliseres.
Dette betyr at det er fullstendig overlatt til medisinsk personell å fastslå kjønnsstatus. Praksisen har aldri vært hjemlet i en lov, men har utviklet seg som forvaltningspraksis siden 1960-tallet.
- Les også:
Amnesty kritiserte Norge
Helse- og omsorgsdepartementet nedsatte i 2013 en ekspertgruppe for å gjennomgå den norske ordningen for kjønnsendring. Utvalget, ledet av Kari Paulsrud, anbefalte fredag 10. april at retten til å skifte kjønn «på papiret» bør skje uten at det stilles krav til medisinsk behandling.
Ekspertgruppa mener en egenerklæring til folkeregisteret skal være tilstrekkelig. Utvalget anbefaler at aldersgrensen settes til 18 år, men åpnet for at juridisk kjønn kan skiftes tidligere ved gitte vilkår.
Utvalget foreslår også at flere personer enn i dag som opplever kjønnsdysfori, skal tilbys behandling. Amnesty International mener dagens praksis bryter med menneskerettighetene.
