– Å kutte er jo helt galskap

Forslaget som EUs 27 landbruksminstre skal stemme over til torsdag er om de skal kutte rundt tre fjerdedeler av matvareprogrammet Food for the Deprived allerede fra årsskiftet.

Programmet har siden 2008 kostet 500 millioner euro årlig.

• Les mer om EUs matvareprogram: Food to Deprived Program
• Les også: IMFs nye sjef advarer mot ny nedgangstid

– Vi har mange ganger problemer med å komme oss gjennom måneden. Hadde det ikke vært for denne hjelpa, så hadde vi ikke klart det, sier firebarnsmora Rene Waltener til nyhetsbyrået AP.

Hun er arbeidsledig og setter stor pris på den ekstra skvetten med melk eller hermetikkboksen med bønnestuing som hun får fra EUs hjelpeprogram.

– Vil ikke få mat på en verdig måte

– Å kutte er jo helt galskap, uttaler leder i Fian Norge, Kristin Kjæret.

Den internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen arbeider for enkeltmenneskets rett til fullgod mat.

– Økende fattigdom og matvarepriser gjør dette til et veldig dårlig tidspunkt å kutte i slike programmer, sier hun på telefon fra det årlige matsikkerhetsmøtet i FNs mat-og landbruksorganisasjon (FAO).

• Les mer: Matvareprisene stiger - og som vanlig lider de fattigste mest

Hun får støtte fra kolleger i Oxfam Belgia og Friends of the Earth, som alle sier at «et slikt kutt bare vil gå utover de fattige.»

– Dette vil føre ytterligere til at mange ikke får mat på en verdig måte, sier Kjæret.

Kan overlates til hvert land

Programmet Food for the Deprived ble innført i EU i 1987. Utgangspunktet var at overskuddsprodukter fra landbruket skulle komme de som trengte det til gode.

Etter hvert som jordbruket ble mer effektivt, ble programmet avhengig av at maten isteden ble kjøpt inn fra markedet.

Tyskland og andre land har påpekt at programmet ikke lenger følger det opprinnelige målet om å gjøre noe nyttig med overskuddsvarer, og derfor bør avvikles.

Storbritannia sier på sin side at matutlevering til fattige heller burde være hvert enkelt lands oppgave.

Store kutt i nasjonalbudsjetter allerede

Andrew Kroglund, informasjonssjef i Utviklingsfondet er skeptisk til å la et så viktig tiltak overføres fra EU til hvert enkelt land.

– Vi vet at det allerede har vært en god del kutt i nasjonale velferdsordninger i land som Hellas, Spania og Portugal. Det er lite som tyder på at de nasjonale budsjettene i Europa blir mer romslige de neste åra, sier Kroglund.

– I det store og det hele blir det vanlige folk som må svi, konkluderer han.

Også assisterende generalsekretær i FN-Sambandet, Rune Arctander deler hans skepsis:

– Generelt i en tid med finansiell uro, så bør diskusjonen heller være hvordan man skal kunne styrke sosiale tiltak for de svake i samfunnet, ikke kutte ned, sier Arctander.

(Saken fortsetter under bildet)

– Den tøffeste vinteren noensinne

Frelsesarmeens sosialsjef, Lindis Evja, kaller det en «risikosport» å kutte i matvareprogrammet før man eventuelt får på plass andre ordninger.

Hun har nettopp kommet hjem fra en konferanse med lederne for Frelsesarmeens sosialledere i Europa.

– Det meldes om nød mange steder, allerede før finanskriseeffektene, og inntrykket er at det hardner seg til for mennesker i økonomisk krise. Og enda er ikke vinteren over oss for alvor, sier hun.

Evja sier den felleseuropeiske ordninga er viktig fordi den bidrar til at hjelp gis dit det trengs mest, uavhengig av landets ressurser eller evne til å organisere sosialhjelp.

– Nå kommer det som for mange kan bli den tøffeste vinteren noensinne. Man må ikke bli enige om en teoretisk fattigdomsdefinisjon for å kunne samarbeide om å distribuere mat til dem som trenger det mest, konkluderer hun.

• Les også: 70 skadd i Wall Street-protester
• Les også: Bernanke advarer mot for harde kutt