EU har vedtatt å innføre verdens første klimatoll

EU vil blant annet kutte utslippene med 62 prosent fra 2005-nivå fram til 2030, melder Reuters. Vedtaket gjelder ikke alle utslipp, men de som er omfattet av kvotepliktig sektor.

Som del av reformen vil EU også innføre verdens første klimatoll.

Land som har lavere mål for utslippsreduksjon enn det EU har, må betale ekstra skatt og toll for salg av sine varer inn til EU. Tollen skal hindre karbonlekkasje, altså at industri ikke flyttes utenlands fordi slappere klimatiltak gjør det er billigere å produsere der.

Fra 2026 skal derfor varer med høye utslipp som importeres til EU få en ekstra avgift. Dette vil ramme varer som stål, sement og gjødsel.

– Dette er et flott vedtak som har stor effekt på Norge, sier stortingsrepresentant for MDG Rasmus Hansson.

Han sier at klimatoll er helt nødvendig for å løfte hele verdens klimainnsats.

– Klimatoll betyr at varer produsert med lave klimautslipp prioriteres foran varer med høye klimautslipp, som for eksempel importeres fra Kina, sier Hansson.

Formelt ikke en toll

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) sier at formelt er det som er vedtatt ikke en toll, men det som kalles en karbongrensejusteringsmekanisme, eller CBAM.

– Det er viktig å understreke at EU er veldig tydelige på at dette ikke er en toll. Da hadde det vært et helt annet regelverk som gjaldt. Dette er en del av kvotesystemet, sier Eide.

Han sier at regjeringen har til vurdering om dette er EØS-relevant.

– Uansett er dette en fordel for alle europeiske produsenter, også våre, fordi det gjør at konkurransen fra ikke-europeiske konkurrenter blir litt mer krevende fordi de slipper ikke unna med lavere klimakrav enn de vi har i Europa, sier Eide.

Strammer inn kjøp og salg av utslipp

De nye tiltakene er en del av EUs grønne omstilling. Det er ventet at de vil gjøre det dyrere å forurense i årene som kommer og dermed bidra til raskere kutt i CO2-utslippene.

413 representanter stemte for reformene og 167 stemte mot, mens 57 avstod fra å stemme. Før endringene kan tre i kraft må de godkjennes av alle EU-landene. Dette vil trolig skje i løpet av de neste ukene, melder Reuters.

Reformene tar også for seg EUs kvotemarked for utslipp. I dette systemet gir én klimakvote deg tillatelse til å slippe ut klimagasser tilsvarende ett tonn CO₂, ifølge Miljødirektoratet. Disse kvotene, eller utslippstillatelsene, kan man så kjøpe og selge.

Under de nye reformen skal antallet kvoter tilgjengelig på markedet kuttes raskere enn planlagt. Systemet hvor fabrikker får utdelt gratis kvoter skal fases ut innen 2034. Utslipp fra skipstrafikken skal bli med i kvotemarkedet fra 2024.

– EU går foran

I miljøstiftelsen Zero jubles det for den seneste klimanyheten fra EU.

– Det er i EU klimapolitikken skjer nå, og EU går foran på alle deler av det grønne skiftet: fornybar energi, sirkulær økonomi og utslippskutt i industrien. Det er ekstremt viktig at norske myndigheter henger på nå, sier Zero-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

– Samtidig må ingen tro at det er nok og vil utløse utslippskutt i Norge alene. Virkemidlene er fortsatt i stor grad nasjonale, og norsk klimapolitikk må skjerpes betydelig. Dessverre henger vi fortsatt godt fast i det fossile og ligger langt bak i europeisk omstilling, legger hun til.

Også Hansson fra MDG sier at Norge henger etter.

– Det er enda et eksempel på at EU går foran og Norge henger etter og må forandre klimapolitikken sin når EU gjør nye ting. EUs klimapolitikk er bedre enn den norske, så her er det bare å hive seg rundt også i de tilfellene der Norge ikke måtte være direkte forpliktet, sier han.

Hansson sier at klimatoll kan være gode nyheter for norsk industri.

– Det er bra for alle og for norsk industri som produserer med lave utslipp og har planer om å produsere med enda lavere utslipp, så vil det hovedsakelig være positivt, sier han.

Høyre vil ha ny klimaplan

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde peker på at EUs vedtak er en kraftig innstramming i klimapolitikken. Det vil føre til at CO₂-prisen øker og det vil være færre utslippskvoter tilgjengelig på markedet.

– Høyre mener regjeringen må legge frem en ny og oppdatert klimaplan som viser hvordan Norge skal kutte utslippene tonn-for-tonn frem mot 2030, sier hun.

Tybring-Gjedde sier at Senterpartiet og Arbeiderpartiet foreløpig har valgt å styrke klimamålene, men svekke klimatiltakene.

– Det er å gå baklengs inn i fremtiden. Folk og bedrifter som skal gjennomføre store utslippskutt må vite hvilken klimapolitikk de må forholde seg til, og ha rammevilkår som gjør det mulig å gjennomføre en grønn omstilling, sier hun.