EU ikke enige om krisepakke

Langt på natt den tredje dagen av EU-toppmøtet så det ut til at de skulle bli enige om rammene til et krisefond. Men den gang ei. Nå skal de møtes igjen klokken 16.

Tysklands Angela Merkel og EU-leder Ursula von der Leyen snakker med Italias statsminister Giuseppe Conte og Nederlands Mark Rutte

Det har vært harde fronter mellom Italias statsminister Giuseppe Conte (t.v.) og Nederlands statsminister Mark Rutte. Foreløpig har ikke Angela Merkel og EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen fått dem til å bli enige.

Foto: Francisco Seco / AP

– Mitt håp er at folk våkner opp på mandag og kan lese at vi har kommet frem til en enighet, sa EU-president og vert for toppmøtet Charles Michel, under søndagens sene middag i Brussel.

Det håpet brast i natt. Nå er de blitt enige om å møtes igjen klokken 16 i dag.

Laster Twitter-innhold

Deler pakken i to

«De forsiktige fire» har de blitt kalt.

Nederland, Sverige, Danmark og Østerrike har hele tiden ønsket at en større del av det totale krisefondet skal gjøres om fra støtte til lån.

I natt gikk det rykter om at det hadde blitt lagt frem et kompromiss der fondet deles på midten, slik at 375 milliarder euro gis som overføringer til medlemslandene, mens 375 milliarder euro gis som lån, ifølge Politico.

Det samme nettstedet skriver i dag at forslaget som det nå jobbes med er noe annerledes. Summen som tilbys i lån skal være på 390 milliarder euro.

Men totalpakken fortsatt på 750 milliarder euro, eller rundt 8000 milliarder norske kroner, og det ser ut som det var fremgang.

– Harde forhandlinger har akkurat blitt avsluttet, og vi er veldig fornøyd med dagens resultat, tvitret Østerrikes statsminister Sebastian Kurz.

Charles Michel kalte klokken 6 i natt inn de 27 statslederne til et fellesmøte. Det varte bare i fem minutter, før de ble enige om å få seg litt søvn, og møtes igjen mandag ettermiddag.

Laster Twitter-innhold

Nord mot sør

Frontene har vært harde og møtet skulle egentlig ha vært ferdig på lørdag, men forhandlingene fortsatte til mandag morgen.

Charles Michel minnet statslederne i går kveld om at over 600.000 mennesker har mistet livet så langt av korona, og det var opp til dem å legge til rette for hvordan Europa skal komme seg på bena igjen.

Det er først og fremst «De forsiktige fire» som har stått hardt på prinsippet om støtten fra EU skal gis i større grad som lån enn som rene pengeoverføringer.

Dette har blant annet fått Italias statsminister Giuseppe Conte til å rase og mene at enkelte medlemsland tenker for mye på sine egne velgere enn på det europeiske fellesskapet.

Bakgrunnen er at Europa trues av en massiv resesjon. Denne krisepakken kan frigi store pengesummer til de landene som er hardest rammet av pandemien, men som også er dårligst rustet til å få liv i økonomien igjen.

Vil du ha ukebrev fra Urix? Klikk her

Krav om «veto»

Nederlands statsminister Mark Rutte har vært den fremste forkjemperen blant de fire landene. Han har insistert på at medlemslandene i praksis skal kunne legge ned veto mot nasjonale planer for å gjenreise økonomien i land som Spania og Italia.

Rutte mener medlemslandene må få siste ord for å sikre at landene reformerer sine arbeidsmarkeder og gjør dem bedre rustet til å håndtere fremtidige kriser.

Michels svar på Ruttes krav var en såkalt «supernødbrems» som gir ethvert land et vindu på tre dager for å utløse en gjennomgang fra alle medlemsland av hverandres budsjettplaner. Dette har Italia og Spania reagert på.

Rabatter

I tillegg foreslo EU-presidenten noe større rabatter på det de fire landene betaler inn til fellesbudsjettet i unionen.

– Det er ikke helt tilstrekkelig for oss. Vi vil ha litt mer, men det går i en god retning, sa Østerrikes statsminister Sebastian Kurz på lørdag.

Heller ikke Sverige var fornøyd med det forslaget som lå på bordet søndag formiddag.

– Vi står fortsatt langt fra hverandre, sa statssekretær Paula Carvalho Olovsson med ansvar for EU-spørsmål ved statsminister Stefan Löfvens kontor til TT.

SISTE NYTT

Siste nytt