EU fikk ikke lederkabalen til å gå opp

De 28 stats- og regjeringssjefene prøvde onsdag kveld å få til en avtale om en ny EU-president og en ny utenrikssjef.

Men det er stor uenighet mellom landene, og lederne snakket raskt ned forventningene.

Godt over midnatt slo de fast at samtalene ikke førte fram, og det må et nytt toppmøte til 30. august.

– Beklagelig, men ikke dramatisk, sier avtroppende EU-president Herman Van Rompuy.

– Det viktigste er å treffe riktig beslutning. Om det er nå eller om en måned, betyr ikke så mye, sier danske Helle Thorning-Schmidt og vil gjerne ha enstemmighet om avgjørelsen.

– For en gangs skyld er det kamp om posisjonene

Leder av Europabevegelsen Jan Erik Grindheim mener lederposisjonene i EU er viktigere enn noensinne.

– For en gangs skyld virker det som det er en del nasjonale politikere som har lyst til å dra til EU. EU har ofte vært sett på som en politisk barnehage, en rekonvalesens, eller et sted hvor man trekker seg tilbake, og ingen har egentlig villet være leder i EU. Men nå ser det ut til at det kan bli en kamp om disse posisjonene, sier Grindheim til NRK.

Det er ikke første gang EU har slitt med å legge lederkabalen. Da Jean-Claude Juncker ble nominert til president i EU-kommisjonen i juni, skjedde det til sterke protester fra britene.

To kvinner favoritter til utenriks-posten

Nå haster det mest med å bli enige om Unionens nye utenrikssjef.

Etter at det opprinnelig var 23 kandidater på listen, trekker Grindheim frem Italias utenriksminister Federica Mogherini og EU-kommissær Kristalina Georgieva fra Bulgaria som de heteste kandidatene til den stillingen.

– Italienerne vil gjerne ha noe å si i dette spillet. Matteo Renzi, Italias statsminister, vil også si at man trenger en sentrum-venstre-politiker og en kvinne for å gi EU et nytt ansikt, sier Grindheim om Mogherini.

– Når det gjelder Bulgarias kandidat, er hun mye mer en kompromiss-kandidat. Og svært ofte er det slik det går i EU, at det blir et kompromiss etter lange, harde forhandlinger.

Federica Mogherini har støtte fra sosialdemokratiske stats- og regjeringssjefer, men møter motstand fra EU-land i øst. De anklager italienerne for å føre en for mild linje overfor Russland. 41-åringen blir også kritisert for manglende erfaring.

– Erfaring og ikke pro-Kreml, sier Litauens president Dalia Grybauskaite om hvilke kvaliteter den nye utenrikssjefen må ha.

Dermed er ikke polske Radoslaw Sikorski ute av diskusjonen, men flere anser ham for å være for frittalende og skarp i kantene.

Thorning-Schmidt pekes på, men avviser president-kandidatur

Thorning-Schmidt er lenge blitt nevnt som en favoritt til presidentposten, men det er også ting som taler mot den danske sosialdemokraten. Frankrike liker ikke tanken på en president fra et land utenfor eurosonen.

– Vi har ikke diskutert konkrete navn, sier Thorning-Schmidt.

– Det flyr mange navn rundt, det gjør også mitt navn. Men jeg sier det igjen: Jeg er riktig glad for å være statsminister i Danmark, og jeg er ikke kandidat.

Jan Erik Grindheim mener Thorning-Schmidt er den heteste president-kandidaten, men erkjenner at statsministerposten i Danmark spille henne ut på sidelinjen.

– Danskene må holde valg innen september neste år, så hun kan sitte som statsminister i Danmark i hvert fall til da. Det har vel ikke skjedd noen gang at noen har gått fra en statsministerjobb i et land for å bli EU-president, eller andre stillinger i EU, sier Grindheim.

Overraskelser

Om Mogherini får posten som utenrikssjef, kan det bli vanskelig for sosialdemokratene å få presidentposten.

Fra konservativ side kan irske Enda Kenny være aktuell, og latviske Valdis Dombrovskis nevnes fortsatt.

Italienske Enrico Letta skal være populær hos Van Rompuy.

Nederlandske Mark Rutte og estiske Andrus Ansip fra liberal side er heller ikke utelukket.

For å komplisere alt kan noen av de samme navnene også bli aktuelle for utenriksposten.

Det kan også skje som i tidligere valgrunder at overraskende navn dukker opp som kompromissløsninger i siste øyeblikk.

– Det er mye å ta hensyn til: politikk, nord mot sør, nye og gamle medlemsland, men også mellom kjønnene, sier svenske Fredrik Reinfeldt.