Etterforsker El Paso-manifestet

Knappe 20 minutter før politiet fikk meldinger om at en mann begynte å skyte rundt seg på et kjøpesenter i El Paso i Texas lørdag, dukket et manifest opp på internett. 22 mennesker døde etter angrepet, og Crusius er siktet for å ha stått bak.

Manifestet uttrykker nasjonalistiske og rasistiske holdninger mot innvandrere og latinamerikanere i USA.

Guvernøren i Texas opplyste at politiet setter manifestet i sammenheng med masseskytingen,

Norske Atle Mesøy, som er terroranalytiker og daglig leder for U-Turn, som jobber med forebygging av voldelig ekstremisme, har lest manifestet.

Han mener det er mye som kan tyde på at gjerningsmannen ikke har skrevet manifestet selv. Men det skal foreløpig ikke ha kommet frem opplysninger i den amerikanske etterforskningen som støtter Mesøys teori.

Kommuniserte lite

Etter å ha lest manifestet nøye og gått gjennom amerikanske medier, peker Mesøy på flere ting som han mener gir liten mening i teksten med det sterke innholdet.

Blant annet mener Mesøy at manifestet er så renskrevet og kort at det ikke kan stemme overens med gjerningsmannens bakgrunn slik den er beskrevet.

– Ifølge personer som har gått i klasse med ham, var han en tilbaketrukket gutt som kommuniserte svært lite og ikke hadde noen naturlig dialog, sier han.

Legger skylden på mentale lidelser

USA opplevde i helgen sitt verste drapsdøgn på flere år. President Donald Trump gikk ut og sa at mentale lidelser ligger bak hendelsene, og at gjerningsmennene er «veldig alvorlig psykisk syke».

Han fordømte de to massakrene, og sa at hat ikke hører hjemme i USA.

• Les også: Blåser av president Donald Trumps forklaring om mentale lidelser bak masseskyting

Mesøy forteller at jihadister og høyreekstremister vet å utnytte nettopp sårbare personer med mentale utfordringer. I miljøet han jobber er det kjent at jihadister, særlig IS, har utnyttet personer som er sårbare for å gjøre noe som er ekstremt og utenom det vanlige.

Det er derfor naturlig at dette også nå skjer innenfor den høyreekstreme verden, mener Mesøy.

– Det er ikke noe vanskelig å se for seg at personer som har den interessen i det høyreekstreme miljøet, og som driver med rekruttering, kan ha skrevet manifestet. Mange av mine kollegaer som er terrorforskere sier at man må begynne å se flere likheter til jihadistbevegelsen.

Personen bak manifestet fra Texas referer til en konspirasjonsteori om at befolkningen i USA og Europa blir erstattet av innvandrere som vil ødelegge samfunnet.

Ifølge Mesøy er det bekymringsfullt om det kan være noen andre som har skrevet manifestet - dersom dette viser seg å være riktig.

– Det viser jo at det er personer innenfor det miljøet og bevegelsen som er villig til å bruke ekstreme midler og sårbare individer for å oppnå sine mål, sier han.

– Skummelt

Terrorekspert og førsteamanuensis Sondre Lindahl ved Høgskolen i Østfold mener at teorien til Mesøy kan være plausibel, men understreker at dette «bare er spekulasjoner på nåværende tidspunkt».

– Vi ser at det høyreekstreme miljøet kommuniserer mer sammen, at voldspotensialet er latent og bruken av manifester for å legitimere handlingene sine, er populære.

Lindahl mener at det må settes mer fokus på de høyreekstreme miljøene.

– Hvis Mesøys teori stemmer, så er det ganske skummelt. Det viser at man har kraftig undervurdert den høyreekstreme volden. Da har man fort et større problem enn den jihadistiske volden. Vi må være på vakt og sette mer fokus på de høyreekstreme miljøene, sier han.

Frykter presidentens retorikk

Så langt i år har det vært 250 masseskytinger i USA, hvilket tilsvarer i gjennomsnitt mer enn én per dag. Debatten etter skyteepisodene i helgen har stormet på Twitter, og mange etterlyser en strengere våpenlov.

Presidenten har mottatt skarp kritikk i etterkant av masseskytingene, for å ikke definere skyteangrepene i El Paso og Dayton som terrorangrep.

Trump hevder at angrepet i El Paso nemlig ikke skiller seg stort fra de opp mot 250 andre masseskytingene i USA tidligere i år. Forskjellen er at gjerningsmannen gjentok en del av Trumps egne strofer, uttalelser og slagord.

Lindahl mener Trumps retorikk bidrar til å senke terskelen for høyreekstrem vold.

– Det er absolutt grunn til å frykte flere angrep hvis dette narrative får fortsette å blomstre. Spesielt i et land som USA som har en så sterk våpenkultur.

Trump sier på sin side at han ikke tror hans retorikk har bidratt til voldshandlingene.

– Mine kritikere er politiske personer, de prøver å sanke poeng. I mange tilfeller prøver de å bli president, sa Trump til pressen onsdag.

• I en tidligere versjon av denne saken framkom det mulige teorier om gjerningsmannens psykiske tilstand. Dette er nå tatt bort. Saken er også oppdatert med kommentarer fra førsteamanuensis Sondre Lindahl.

• Les også: Forsker: Angriperen gjentok Trumps retorikk