Etter Elizabeth, syndfloden? Storbritannias perfekte storm

– Etter oss, syndfloden, skal Frankrikes kong Ludvig 15. en gang ha sagt.

Han døde i 1774, bare 15 år før den franske revolusjonen rystet en hel verden.

Om det ikke blir syndflod, er det nå en liknende frykt som ulmer i Storbritannia:

På tirsdag ble Liz Truss statsminister. På torsdag døde dronningen.

Hva skjer nå?

Krisene som må avverges står på rekke og rad.

– Det er nok noen som synes det er ekstra leit at Dronning Elizabeth gikk bort akkurat nå. På den annen side kan dette være en hendelse som samler en nasjon som har veldig mye å være splittet om, sier Storbritannia-ekspert Astrid Rasch.

Oppgaven kommer allikevel til å bli vanskelig for Truss, sier Rasch.

– Jeg er ikke misunnelig på Liz Truss. Første uke på jobben må hun håndtere et kongelig dødsfall av denne karakteren. Omvendt kan man jo si at oppmerksomheten rettes mot dødsfallet og ikke mot hennes egen upopulære karakter, kommenterer hun.

Britene lite begeistret for sine ledere

I motsetning til Dronning Elizabeth er hverken Kong Charles eller statsminister Truss spesielt populære.

Ifølge en undersøkelse fra meningsmåleren YouGov sier 21 prosent av britene at de liker Truss, mens 28 prosent misliker henne. 27 prosent er nøytrale.

Kong Charles har et bedre utgangspunkt: 42 prosent av britene sier at de liker den tidligere prinsen av Wales. Bare 24 prosent misliker ham.

Men tallene er uten sammenlikning til Dronning Elizabeths, som 75 prosent sa de likte, og bare 8 prosent mislikte.

– Kong Charles kommer ikke til å klare å fylle de skoene. Elizabeth var helt eksepsjonell, og Charles er ikke på langt nær så populær. Det er heller ikke hans dronninggemalinne Camilla, kommenterer tidligere NRK-korrespondent i Storbritannia, Annette Groth.

Uten Elizabeth mangler britene både en samlende regjeringsleder og et samlende statsoverhode, i en svært vanskelig tid.

Ønsker om skotsk og nordirsk løsrivelse

Uten en samlende figur, blir en av de fremste utfordringene å holde riket samlet.

Det finnes nemlig ingen garanti for at Storbritannia skal forbli Storbritannia. Landet er en forening av fire forskjellige land: England, Skottland, Nord-Irland og Wales.

Og i minst to av de landene, Skottland og Nord-Irland, snakkes det stadig om løsrivelse.

– Kongehuset er nok mindre populært i Skottland og Nord-Irland. Men hvis det var noen som var populær, så var det Dronning Elizabeth. I tillegg til Brexit, kan Elizabeths bortgang bli enda en god grunn til å forlate unionen, påpeker Rasch.

I 2014 stemte skottene for å forbli en del av Storbritannia. Men nå er saken oppe igjen.

I Skottland er det skotske nasjonalistpartiet klart størst. Og partileder Nicola Sturgeon kunngjorde i juni at de neste år vil arrangere en ny folkeavstemning.

Foreløpig er det ifølge meningsmålingene et knapt flertall som vil bli. Men i lengre perioder i 2020 og 2021 var det motsatt.

Samtidig vokser den delen av Nord-Irland som vil gjenforenes med Irland. I mai ble det republikanske partiet Sinn Féin størst i lokalvalget.

Men også i Nord-Irland er det foreløpig flertall på meningsmålingene som vil forbli en del av Storbritannia.

En smuldrende økonomi

Den britiske økonomien er ikke i god form. Storbritannias sentralbank spår at landet går en ny resesjon i møte i år.

Brutto nasjonalprodukt synker, og inflasjonen var på mer enn 10 prosent i juli.

Alt dette gjør det vanskelig å fikse svakheter i de offentlige tjenestene. Ventetidene for helsehjelp er lengre enn på en god stund. En mangel på ansatte, stramme budsjetter, og pandemi har gjort tilbudet dårligere.

Disse problemene gjelder også skoler, universiteter, sosialstønadene, og mer.

Det kan være grobunn for misnøye og protester, sier Rasch:

– Det er en presedens for voldsomme opptøyer og protester i Storbritannia. Hvis ikke britene skulle protestere når de står overfor en så enorm økonomisk krise, og kommer til å gå gjennom en veldig kald vinter, så er det vanskelig å se for seg når de skulle.

En kald vinter i vente

I snitt har britiske energiregninger, særlig gass og strøm, så langt i år økt med 54 prosent. Og det er ventet at de vil klatre enda høyere.

Tankesmia The Resolution Foundation krever at det blir tatt radikale grep.

– Millioner vil være ute av stand til å betale regningene sine, og bygge opp uhåndterlig gjeld, advarer de.

Annette Groth ser mørkt på fremtiden for Storbritannia.

– Det er veldig dårlige tider for britene. Jeg har mange venner der, og snakker med dem om dette: Priser, energi, alt, går jo gale veien. Liz Truss skal være ganske magisk hvis hun klarer å ordne opp i dette her. Samtidig har hun et parti som er splittet, og politisk er det veldig vanskelig der. Jeg er jo veldig glad i Storbritannia, og jeg synes det ser mørkt ut, oppsummerer den tidligere korrespondenten.