Et halvt år i helvete

Kontrasten er stor til det tyske supermarkedet, der hun nå går og navigerer mellom hyllene, mellom varer på et ukjent språk.

Yngstesønnen er godt plassert i handlevogna, lykkelig uvitende om de dramatiske omstendighetene rundt hans fødsel.

Her i Heilbronn i delstaten Baden-Württemberg i Tyskland er hun over 400 mil unna hjemlandet Irak, men minnene er med henne.

– IS delte oss opp i to grupper. Menn på den ene siden, kvinner og barn på den andre. Mennene ble skutt. Kvinnene og barn ble tatt med for å være slaver, sier hun til NRK, med alvorlige øyne under hijaben.

• Les også: Flyktningene fra Sinjar-fjellet mangler alt

Ektemannen overlevde så vidt

Natrah Bashar er kurder og tilhører den religiøse minoriteten jesidiene i Nord-Irak. Da terrorgruppa IS i august 2014 tok kontroll over området der jesidiene bor, var hun en av flere tusen kvinner som ble kidnappet. Mange av mennene ble drept.

Ektemannen til Natrah overlevde så vidt. NRK traff han på sykehuset, rett etter angrepet.

– Jeg ble såret og hadde blod over hele kroppen. De trodde jeg var død, sier han der han ligger på en seng med armen i gips.

Solgt som gravid

Samtidig som ektemannen lå på sykehus, ble Natrah tatt til fange av de ekstreme islamistene. Det at hun var gravid i sjette måned hindret likevel ikke terroristene i å selge henne til tre ulike menn.

– De tok imot penger for oss og solgte oss som skitne. Som uverdige. De solgte oss fra mann til mann. Jeg sa til dem at dere selger oss akkurat som sauer, sier hun der hun sitter i en komfortabel stue i en bygård i det sørvestlige Tyskland, og senker blikket, før hun begraver ansiktet mellom hendene.

Videoer har vist IS ha det som omtales som «slave-markedsdag», der menn kjøpslår om jesidi-kvinner og -jenter, mange av dem kun tenåringer, og knapt nok det.

• Les også: Video viser IS-krigere kjøpe jesidi-slaver
• Les også: – IS krever 165 dollar for niårig sexslave

IS krevde at kvinnene skulle bli muslimer og gifte seg med dem. De som ikke adlød ble drept. Og dette var ikke tomme trusler. Natrah forteller at IS allerede hadde tatt livet av broren og begge foreldrene hennes.

Selv om Natrah var gravid, ble hun likevel jevnlig pisket med plastslange.

– De sa jeg bar barnet til en vantro og brydde seg ikke om babyen kunne bli skadet.

Under fangenskapet ble lille Bewar født. Uten medisiner og uten hjelp. Natrah forteller at hun var livredd. Hun hadde også den tre år gamle sønnen Fenwar med seg, men han ville IS ta fra henne for å gjøre ham til sin soldat.

– Jeg kastet meg over ham da de kom for å ta ham. Etter hvert kom en av IS-sjefene og sa at han foreløpig var for liten til å bli tatt, forteller Natrah, og trekker sønnen til seg og legger en beskyttende arm rundt han.

Selvmordsforsøk

Etter fem måneder orket hun ikke mer. Hun så ingen annen utvei, og forsøkte å ta sitt eget og barnas liv, noe hun ikke var alene om.

Sammen med tre andre kvinner kuttet hun gasslangen på kjøkkenet for at de alle skulle bli kvalt.

– Det gikk så lang tid. Vi forsøkte å få kontakt med folk, men ingen kom for å hjelpe oss, forteller hun.

Selvmordsforsøket mislyktes, i motsetning til mange andre jesidikvinner, men en kveld en måned senere klarte hun likevel å rømme, forteller hun der hun sitter på kjøkkengulvet og baker brød på kurdisk vis.

Med kraftige tak elter hun deigen i en stor balje, og forteller om den dramatiske flukten.

Hun brøt seg ut av huset med kniv, tok på seg hijab og pakket barna inn i en dyne. Deretter løp hun desperat ut og begynte å banke på dører.

Til alt hell traff hun en mann som ikke var IS-medlem til tross for at hun nå befant seg i selve IS hovedstaden Raqqa i Syria.

– Han respekterte meg. Han tok oss med i taxi hjem til seg og vi gjemte oss der i åtte dager, forteller hun.

Gjennom mannen kom hun i kontakt med familien sin igjen, som fikk henne smuglet ut.

Gjemte seg blant lik

Etter dette bar ferden videre til flyktningleiren Qade i Nord-Irak der hun fikk se ektemannen Rafid igjen. Han hadde blitt skutt da IS erobret landsbyen deres, men kom seg unna ved å late som han var død og gjemme seg blant likene av de andre mennene.

I flyktningleiren viste det seg at de var mange jesidikvinner som hadde opplevd det samme som Natrah. På et videoopptak fra leiren har kvinnene samlet seg til tradisjonell dans, men ansiktene er alt annet enn glade. Noen bryter ut i gråt.

Etter hvert kom beskjeden om at det var et land som ville ta dem imot. Et land som ville gi dem permanent opphold, utdanning og medisinsk hjelp. Et land de knapt hadde hørt om; Tyskland.

Men det var bare kvinner og barn som fikk reise i første omgang. Ektemannen Rafid måtte bli igjen i leiren.

Håper familien snart kan samles igjen

Rundt 700 jesidikvinner i alderen 8 til 60 år har til nå fått permanent opphold i et eget program hvor delstaten tilbyr spesialisert psykologisk behandling og utdanning.

• Les også: Gir IS-misbrukte jenter traumebehandling

– Vi har det bra her. De passer på oss og barna våre. De tar med oss til lege og de er snille med oss, sier Natrah, der hun sitter i den varme leiligheten. Kontrasten er stor til flyktningleiren i Irak. Ektemannen Rafid ringer henne daglig herfra.

Atter en gang er de splittet. Savnet er stort.

Mens Rafid venter jobber han med å forsøke å befri andre familiemedlemmer som fortsatt sitter fanget hos IS.

I stuen har Natrah fått besøk av to venninner, også de med små barn – for små til å skjønne hva de alvorlige ansiktene til mødrene skjuler. Sammen støtter jesidi-kvinnene hverandre, så langt borte fra det velkjente.

– Jeg håper vi får fred og at hele familien samles igjen. Og at vårt folk blir befridd fra IS, sier Natrah.

Det kan ta lang tid.

• Les også: IS-avhopper til NRK: Advarer andre mot å la seg lokke