Ett år siden koronaalarmen – slik gikk det med varslerne

I januar i fjor spredte et dødelig virus seg fra Wuhan. Tre måneder senere var over én million mennesker smittet. De som varslet, fikk alt annet enn heltestatus.

En pasient med Covid-19 ankommer sykehuset i Wuhan. 25. januar, 2020.

En pasient med Covid-19 ankommer et sykehus i Wuhan. 25. januar, 2020.

Foto: Hector Retamal / AFPFoto: Hector Retamal / AFP

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Nyttårsaften 2019 gikk de første alarmene om en ny smittsom lungebetennelse.

Kina hadde varslet Verdens helseorganisasjon om 27 tilfeller i byen Wuhan, og den nye mystiske sykdommen skulle fortsette å spre seg.

Knapt en måned senere ble hele millionbyen stengt ned. Ingen fikk reise ut.

Snart skulle en hel verden lære seg navnet på byen ved Yangtze-elven, som ble selve episenteret for pandemien.

Borgerjournalist Zhang Zhan i Wuhan, 3. mai.

Borgerjournalist Zhang Zhan i Wuhan, 3. mai.

Foto: Handout / ReutersFoto: Handout / Reuters

Rapporterte fra lukket by

Det var hit 37 år gamle Zhang Zhan reiste i februar, på høyden av Kinas utbrudd. Hun skulle dokumentere forholdene i den lukkede byen.

Den tidligere advokaten var dypt uenig i myndighetenes håndtering av epidemien.

I flere måneder la hun ut kritiske videoer på YouTube og Twitter, plattformer som egentlig er blokkert av «den store brannmuren» i Kina.

Videoene viste fulle sykehus, tomme butikker og fortvilte innbyggere som var redde for å miste livsgrunnlaget sitt, på grunn av de strenge restriksjonene.

Zhang Zhan la jevnlig ut videoer om utbruddet i Wuhan.

Men i mai ble det stille.

– Regjeringens måte å styre denne byen på har vært gjennom skremsler og trusler, sier hun i den siste videoen lagt ut YouTube, ifølge The New York Times.

– Det er tragedien med dette landet, sier hun.

Senere ble det kjent at hun var pågrepet og brakt tilbake til hjembyen Shanghai. Hvor hun ble tiltalt for å ha oppildnet til konflikt og framprovosert trøbbel i den første kaotiske fasen av utbruddet.

Mandag ble hun dømt til fire år i fengsel.

Zhang Zhan står utenfor en butikk i  Wuhan, 11. april.

Borgerjournalist Zhang Zhan utenfor en butikk i Wuhan, 11. april.

Foto: APFoto: AP

Tvangsmatet gjennom nesen

I protest mot arrestasjonen har Zhang sultestreiket siden juni. Ifølge hennes forsvarere skal hun ha blitt tvangsforet gjennom en tube i nesen, skriver NTB.

Hendene hennes skal ha blitt bundet fast for at hun ikke skulle fjerne røret, ifølge advokatene.

– Zhang Zhan var knust da dommen ble opplest, sa en av hennes forsvarer Ren Quanniu mandag.

– Da jeg besøkte henne i forrige uke fortalte hun at hvis hun får en langt straff, vil hun sultestreike til sitt siste øyeblikk. Hun er overbevist om at hun vil dø i fengsel, sa Ren før rettssaken startet.

– Det er en ekstrem form for protest mot dette samfunnet og situasjonen, la han til.

Kinesisk politi hindrer journalister fra å filme utenfor rettsbygningen hvor Zhang Zhan ble dømt til fire år i fengsel, 29. desember.

Kinesisk politi hindrer journalister fra å filme utenfor rettsbygningen hvor Zhang Zhan ble dømt til fengsel, 29. desember.

Foto: Leo Ramirez / AFPFoto: Leo Ramirez / AFP

Flere savnet

Hittil har kinesiske myndigheter straffet ni varslere i et forsøk på å hindre kritikk av myndighetenes håndtering av utbruddet.

Men saken mot Zhang er den første mot en journalist.

Tre andre – Chen Qiushi, Fang Bin og Li Zehua, som alle rapporterte fra Wuhan, ble meldt savnet i februar, ifølge The New York Times.

Chen Quishi og Li Zehua ble senere gjort rede for. Men Fang Bin er fortsatt savnet.

Fang Bin ble pågrepet etter å ha rapportert fra Wuhan, og er fortsatt savnet.

Fang Bin forsvant i februar etter å ha rapportert fra Wuhan, og er fortsatt savnet.

Foto: Isaac Lawrence / AFPFoto: Isaac Lawrence / AFP

Legen som advarte verden

Li Wenliang, den kinesiske legen som ble kjent for å ha forsøkt å varsle om utbruddet, døde selv av viruset.

Dødsfallet førte til sjeldent store protester i sosiale medier i Kina.

Flere måneder senere minnes han fortsatt på det populære nettstedet Weibo, hvor han selv var en aktiv bruker.

De fremmøtte hadde på seg munnbind under en minnevake for Li Wenliang i Hongkong, 7. februar.

En minnevake for Li Wenliang i Hongkong, 7. februar.

Foto: Kin Cheung / APFoto: Kin Cheung / AP

Det siste innlegget hans ble publisert 1. februar, ifølge Politico.

Han skrev: – I dag kom nukleinsyretesten tilbake positiv. Støvet har lagt seg, og diagnosen er endelig bekreftet.

Li døde bare en uke senere. Han ble 34 år gammel, og etterlot seg en gravid kone og en fem år gammel sønn.

I juni fødte kona en ny liten gutt.

Li Wenliang enke fødte en liten sønn.

Behandlingen av Li og sju andre leger som varslet om viruset førte til sterk kritikk av myndighetene.

Legene ble innbrakt av politiet og anklaget for å ha bidratt til å skape sosial uro, etter å ha diskutert det de mente var et nytt sars-lignende virus i sosiale medier.

De ble tvunget til å underskrive på at de ikke skulle begå flere «lovstridige handlinger» og snakke offentlig om viruset, ifølge NTB.

Kinas høyesterett kritiserte senere politiet i Wuhan for behandlingen av legene. Og en offentlig gransking slo fast at de ble urettmessig behandlet.

– Vil kontrollere fortellingen

– Det er viktig for kinesiske myndigheter å ha kontroll over fortellingen som kommer frem. Om hvordan de håndterte krisen, som en epidemi utgjør, sier Mette Halskov Hansen, professor i Kinastudier ved Universitetet i Oslo til NRK.

Mette Halskov Hansen, professor i Kinastudier ved Universitetet i Oslo.

Mette Halskov Hansen, professor i Kinastudier ved Universitetet i Oslo.

Foto: UiO

I tillegg til å rapporterte fakta fra bakken kom Zhang Zhan med direkte politisk kritikk i sine videoer.

– Og det blir ofte slått ned på, sier Halskov Hansen.

– Det er veldig tydelig at man nå ønsker å sette et eksempel. Å vise at man skal være ekstremt forsiktig med å på egen hånd rapportere fra sykehus, eller områder hvor det er satt inn strenge tiltak for å få kontroll på for eksempel viruset, sier hun.

En sykehusansatt vinker fra en isolasjonsavdeling på Røde Kors-sykehuset i Wuhan, 10. mars.

En sykehusansatt vinker fra en isolasjonsavdeling på Røde Kors-sykehuset i Wuhan, 10. mars.

Foto: Str / AFPFoto: Str / AFP

Skal granske virusets opphav

Dommen mot Zhang Zhan kommer bare uker før en gruppe eksperter fra WHO skal reise til Wuhan for å granske virusets opphav.

Trolig vil dette skje i løpet av den første uken i januar. Det opplyser WHOs krisesjef Michael Ryan, ifølge NTB.

WHO presiserer at forskerne skal få undersøke saken på helt fritt grunnlag og uten innblanding.

– Det er hele poenget med turen, å komme til det stedet det viruset først slo ut på mennesker. Vi skal selvsagt samarbeide med våre kinesiske kolleger, men vi vil ikke bli overvåket av kinesiske tjenestemenn, sier han.

WHO har i flere måneder forsøkt å tilgang til Wuhan.

– Disse forskerne vil få en litt vanskelig jobb. For eksempel fordi markedene hvor man tror at viruset kan ha oppstått ble lukket ned og rensket tidlig i pandemien, sier Halskov Hansen.

En sikkerhetsvakt står utenfor et fiskemarkedet i Wuhan hvor viruset ble oppdaget i januar.

En sikkerhetsvakt står utenfor et fiskemarked i Wuhan hvor viruset ble oppdaget i januar.

Foto: Hector Retamal / AFPFoto: Hector Retamal / AFP

Men hun påpeker at kinesiske myndigheter har interesse å finne ut av hvor dette viruset kom fra.

– De ser dette som et kjempeproblem og det er overhodet ikke i Kinas interesse at det skal oppstå nye virus. Samtidig håper de at det vil vise seg at viruset ikke oppsto i Kina, sier hun.

Spørsmålet rundt virusets opphav har vært sterkt politisert siden starten av pandemien. Og spesielt etter at USAs president Donald Trump rettet pekefingeren mot Kina og ga de skylden for viruset.

– For politiske ledere har det blitt viktig å vise at de har kontroll, eller å fordele skyld, sier Halskov Hansen.

– Derfor kan man ha en viss berettiget frykt for hvor fritt WHO-gruppen kan arbeide i Kina. Men håpet er at de helsemessige sidene av det tross alt er avgjørende. I stedet for at det er politikernes fortolkninger av virkeligheten som skal bli det som bringer oss videre, sier hun.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 13.06.2021
1 152
Smittede siste 7 dager
47
Innlagte
789
Døde
1 929 544
Vaksinerte

SISTE NYTT

Siste nytt