Urix forklarer

Et tastetrykk fra krig

USAs president ombestemte seg i siste liten og avblåste angrepene mot Iran. Hvordan havnet vi her? Og hva skjer videre?

ØVERSTE LEDER: Iran ledes av ayatollah Ali Khamenei. Det er han som bestemmer om hvordan de vil svare på president Trumps invitasjon til samtaler. Bildet er fra en militærbase og tatt i 2014.

Foto: Enei.ir / AP

Det virket ikke som president Donald Trump helt trodde på seg selv torsdag kveld. Da sa han at det var en iransk general som hadde handlet overilt og skutt ned en amerikansk drone.

Men denne gangen var det mange som trakk et lettelsens sukk over det de oppfatter som hans selektive syn på sannheten. Denne gangen fant han nemlig en vei ut av et uføre som kunne ledet til krig.

DRONE: Vi vet ennå ikke hva da var som gjorde at Trump ombestemte seg og avblåste det amerikanske angrepet i natt.

Foto: Handout / AFP

Det vi ikke visste, var at det bak Trumps uttalelse lå et intenst drama. Avisen New York Times har avslørt at han ombestemte seg i siste liten, og avblåste et angrep på militære installasjoner i Iran.

Hvordan havnet vi her?

Dronenedskytingen er den siste i en rekke av større og mindre hendelser som peker mot en militær konfrontasjon.

  • 8. mai 2018: President Donald Trump trekker USA fra atomavtalen med Iran.
  • 8. april 2019 USA setter Irans revolusjonsgarde, en avgjørende del av landets militære styrker, på terrorlisten
  • 5. mai: Sikkerhetsrådgiver John Bolton sier at de sender hangarskipet USS Abraham Lincoln til Persiabukta som et signal til Iran
  • 13. mai: Fire oljetankere fikk mindre skader etter sabotasje
  • 15. mai Major General Hossein Salami i Irans revolusjonsgarde sier de er i nærheten av en fullfronts konfrontasjon med fienden
  • 13. juni: To oljetankere stod i brann etter direkte angrep. USA skylder på Iran, men Iran benekter at de stod bak.
  • 20. juni: Iran skyter ned en amerikansk drone. Iran hevder den hadde krysset inn i deres territorium. USA mener den befant seg i internasjonalt luftrom

Det har vært flere rakettangrep i Irak mot baser som huser amerikanske soldater i denne perioden, uten at vi vet hvem som stod bak disse. Et oljefelt i Basra nær Iran ble også angrepet med raketter, og flere internasjonale oljeselskap har evakuert sine ansatte.

Hva kan skje videre

Scenario 1: Både Iran og USA bruker muligheten som nå har oppstått til å roe ned situasjonen. De avstår fra handlinger som virker unødig provoserende. Vi går inn i en roligere fase der begge land anerkjenner at det er en vanskelig situasjon som de jobber med å løse. Et slikt scenario åpner for mulige forhandlinger

Scenario 2: Vi fortsetter med en konflikt som utspiller seg som nå, altså med jevnlige, mindre konfrontasjoner som må løses fra gang til gang, men som ikke er så alvorlige at noen av partene ser seg nødt til å gå inn med store militære styrker.

Mike Pompeo

DRAGKAMP: Utenriksminister Mike Pompeo regnes som en av dem som ønsker en hard linje mot Iran. Her sees han på vei inn i et krisemøte med Trump etter dronenedskytingen.

Foto: Alex Brandon / AP

Scenario 3: Vi går mot en opptrapping. Det er flere ting som kan utløse dette. Det vil være vanskeligere for Trump å ikke angripe dersom det kommer en ny hendelse som direkte rammer amerikanske interesser. Særlig hvis liv går tapt. Iran kan på sin side komme til å gå ut av atomavtalen og øke sin produksjon av anriket uran. Den menneskelige faktoren kan heller ikke utelukkes. Vi vet for eksempel ikke hvordan Trump vil reagere dersom han blir utsatt for provokasjoner eller sterk kritikk som følge av sin beslutning om å ikke angripe.

Gammel konflikt

Det er ikke første gang USA og Iran støter sammen. Det er heller slik at Obamas Iran-avtale fra 2015 var unntaket i en lang konflikthistorie.

USA støttet et kupp i 1953 som holdt sjahen ved makten. Da revolusjonen kom i 1979, tok Irans geistlige makten og utpekte USA til hovedfiende. «Den store satan» er et slagord som fortsatt dukker opp under demonstrasjoner.

Revolusjonære aktivister stormet i 1979 den amerikanske ambassaden og tok de ansatte som gisler. USA støttet så Saddam Husseins Irak i den blodige krigen mot Iran på 1980-tallet.

Den tidligere amerikanske ambassaden i Teheran

KONFLIKT: Denne karikaturen er malt på veggen til den amerikanske ambassaden i Teheran. Den har ikke vært i bruk som ambassade siden revolusjonære aktivister stormet ambassaden og tok de ansatte som gisler i 1979.

Foto: Vahid Salemi / AP

Siden den gang har Iran styrket sin posisjon i regionen. De har mange militser rundt om i Midtøsten som i større eller mindre grad adlyder deres ordre. USA har på sin side militærbaser og allianser med Irans motstandere, i første rekke Saudi-Arabia og Israel.

Iran og USA har ikke hatt diplomatiske forbindelser siden 1979, kontakten går gjennom tredjeland. For tiden spiller Oman en viktig rolle i å dele informasjon til partene. Det kan kan være avgjørende i en så vanskelig og kritisk fase som vi er inne i nå. Spørsmålet er om det nok. Det er krefter på begge sider som ønsker en opptrapping velkommen.

Selv om den umiddelbare faren for en militær konfrontasjon ble unngått i natt, er det ennå for tidlig å si at krigsfaren er over.

SISTE NYTT

Siste nytt