Demokratiet vant mellomvalget

– Bedre dager ligger fortsatt foran oss. Men for at det amerikanske eksperimentet skal overleve, må vi gjenopplive de sanne amerikanske prinsippene, sa Floridas guvernør Ron DeSantis (R) da han takket for fire nye år i natt.

De Santis er en av mellomvalgets store vinnere. Han har de siste årene dreid Florida mot høyre, kjempet mot LHBT-undervisning i barneskolen, abort og ledet an i andre kulturkamper.

I natt vant han lett, med 16 prosentpoeng, over demokraten Charlie Christ. Og beredte kanskje grunnen for å forsøke seg på Det hvite hus om to år.

DeSantis og Trump begynner nå trolig en rivalisering om det kommende presidentvalget.

I valgdagsmålinger sa flere velgere at de har mer tro på DeSantis enn på Trump. Det kan handle om at de selv på hjemmebane er lei ekspresidenten.

DeSantis er populær også blant mange Trump-tilhengere.

Han er både optimistisk og energisk i sin økonomiske politikk. Og konservativ og aktivistisk rundt verdisakene som er så viktige for republikanske velgere.

Demokratene sikrer trolig Senatet

Det er fortsatt ikke klart hvilket parti som vinner Representantenes hus og Senatet.
Men Demokratene har et lite overtak i Senatet.

Demokratene har plukket opp et senatssete i Pennsylvania.

Den hettekledde delstatspolitikeren John Fetterman, som fikk hjerneslag midt i valgkampen, klarte å dra i land seieren over TV-legen og Trump-vennen Mehmet Oz. Oz flyttet til Pennsylvania fra nabostaten New Jersey kun for å stille i valget.

I Arizona, Nevada, Wisconsin og Georgia er det fortsatt ikke avgjort.

I Georgia har Raphael Warnock, en pastor i Martin Luther Kings gamle kirke her i Atlanta, byttet på å lede med fotballegenden Hershel Walker.

Det er første gang to afrikansk-amerikanske kandidater kjemper mot hverandre i sørstaten, og kampen har fått mye oppmerksomhet.

Spesielt fordi Walker er blottet for politisk erfaring og omgitt av skandaler, men likevel har gjort det godt.

Får ingen av de to mer enn 50 prosent av stemmene, blir det en ny valgomgang i desember. Det går mot en ny valgomgang fordi en tredje kandidat har fått 2 prosent av stemmene.

I Arizona og Nevada er det for tidlig å si hvem som vinner.

I Arizona leder Demokratene, med sittende senator og tidligere astronaut Mark Kelly mot valgfornekteren og Trump-utpekte Blake Masters.

I Nevada kjemper Catherine Cortez Masto for gjenvalg. Selv om demokraten er den første kvinnen med latinamerikansk bakgrunn i Senatet, kan valgoppmøte blant «hennes egne» avgjøre gjenvalg eller ikke.

En av fire velgere har latinobakgrunn. Ved de siste valgene har deler av denne velgergruppen flyttet seg til høyre.

Det ble meldt om svært lange køer for å stemme i «ørkenstaten», hvor valglokalene stengte klokken 04:00 norsk tid.

I Representantenes hus er det ti konkurranser som fortsatt ikke er avgjort. Republikanerne leder nå med 10 seter,

Demokratiet vant

For USA er et land delt på midten, men i mellomvalget gav det amerikanske folket en nokså tydelig beskjed:

Velgerne valgte demokratiet.

De gav ikke valgfornektere like stor tillit som ventet. De var ikke bare opptatt av økonomien, men også av abortrettigheter og hvor landet er på vei hen.

Og i mediene er talene som får størst oppmerksomhet de taperne hold. Som demokraten Tim Ryans tale i Ohio der han tapte senatsvalget:

-Jeg er glad for å innrømme at jeg har tapt, for det er det en gjør i et demokrati, sa han.

Republikanernes sittende senator Ron Johnson vet ennå ikke om han blir sittende i senatet, men i natt lovet han å vente til stemmene er talt opp og han får vite hvem som har vunnet.

Slike taler er viktige i dagens USA.

Det er fortsatt ikke klart om de to valgfornekterne som stilte til valg i Arizona: Guvernørkandidat Kari Lake og Senatskandidat Blake Masters, har tapt. Men det intense fokuset de har hatt på valgfornekting i valgkampen ser ikke ut til å ha vunnet fram.

I valgdagsmålinger sier amerikanerne at prisstigningen og abort har vært de viktigste sakene.

Det kan virke som Republikanerne ikke har gjort det så bra som de håpet på med fokus på økonomisk bekymring. For Demokratene er det kampen for demokratiet og abortsaken som ser ut til å ha fått folk til valglokalene.

Men mye i USA handler fortsatt om splittelse.

Dersom Republikanerne får flertallet i Representantenes hus, vil Washington være så splittet at lite politikk kan bli gjennomført.

Har kvinner vært avgjørende?

Da jeg sto utenfor ett valglokale i går kveld like før det stengte, merket jeg meg en ting:

Mange par kom kjørende inn på parkeringsplassen. Kvinnene i bilene gikk inn i valglokalene mens mennene ble sittende i bilen å vente.

I Georgia har valgdeltakelsen blant afroamerikanske menn vært lav lenge, og det ser ikke ut til å endre seg i dette valget.

Det kan være en årsak til at Demokratenes Stacy Abrams ikke lyktes med å bli USAs første svarte kvinnelige guvernør.

Republikaneren Brian Kemp sikret seg i stedet fire nye år.

Han er mildt sagt ikke en Trump-venn, etter at han nektet å gjøre som Trump ville etter 2020-valget da presidenten ringte og ba ledelsen i Georgia «finne» flere stemmer til ham.

Kanskje har velgerne valgt å premiere ham for det i stedet for å gi Abrams tilliten.

Guvernører i ulike retninger

Ser man på guvernørvalgene i de 50 delstatene, er splittelsen tydelig.

Mens velgere i Florida sluttet opp om DeSantis kamp mot abort og LHBT-undervisning, går velgerne i andre delstater enda lenger i liberal retning.

I Massachusetts får de en kvinnelig guvernør som er åpent lesbisk.

Maura Healey har som advokat og profilert delstatsjustisminister kjempet mot diskriminerende lovverk. Demokraten sier hun ønsker å fremstå som en positiv rollemodell.

I Michigan ble kampen for abortrettigheter sentralt, etter at USAs høyesterett i sommer opphevet den føderale beskyttelsen av abort.

Sittende guvernør Gretchen Whitmer klarte til slutt å riste av seg abortmotstanderen og Trump-støttede Tudor Dixon og sikret seg gjenvalg.

Velgerne i Michigan sier også ja til at retten til å bryte av et svangerskap blir lovfestet i delstaten, det samme gjør de i Vermont og California.

Selv i dypt konservative Kentucky ser det ut til at velgerne vil avvise forslaget som vil fjerne retten til abort.

Barriere brutt i Maryland

Frem til nå har det kun vært to svarte guvernører i USAs historie. Wes Moore blir den tredje.

Militærveteranen og bestselgerforfatteren er den første afrikansk-amerikaneren i denne jobben i delstaten nord for Washington D.C.

Demokraten Moore overtar etter republikaneren Larry Hogan. Den populære guvernøren og Trump-kritikeren nektet å støtte partiets utvalgte Dan Cox, fordi han mener Cox er for ekstrem.

Mange tror den moderate Hogan vil prøve seg i presidentvalget i 2024.

Spørsmålet er om dette valget ender med å gi noen klare svar på hvilken vei den konservative vinden blåser – i retning av Hogan eller Trump/DeSantis?

Generasjon Z i Kongressen

Kongressen har fått sin første representant fra «Generasjon Z» i 25 år gamle Maxwell Frost.

Frost har vokst opp med frykten for skoleskytinger og er opptatt av våpenlover og klimapolitikk.

Han tilhører generasjonen som har vokst opp etter årtusenskiftet, og han blir nå et tilskudd til venstrefløyen i det demokratiske partiet.

Hva med Biden?

Valget gikk ikke så dårlig for president Joe Bidens demokrater som mange eksperter hadde antatt. Men debatten om den aldrende presidenten bør stille til gjenvalg i 2024, setter i gang for fullt fra i dag.

Demokratene klarer seg kanskje med et nødskrik, og gjør det bedre enn partiet ved makten pleier å gjøre det ved mellomvalg.

Men samtidig de skaper lite entusiasme blant velgerne. De ikke klart å finne yngre arvtakere partiet kan samle seg rundt.

Det blir en viktig oppgave det neste året. For om et år er presidentvalgkampen i full gang.

Følg utviklingen i valgopptellingen her: