Hopp til innhold

Et nytt Syria er i emning, men når?

I Syria hersker et regime som har alt å tape og ingenting å vinne på å gi fra seg makten. Forandring vil komme også dit - spørsmålet er når.

Syria

En demonstrant viser et V-tegn med det syriske flagget dannet av to fingre. Spørsmålet er om den arabiske våren også når hit.

Foto: BULENT KILIC / Afp

Sigurd Falkenberg Mikkelsen

Jeg hadde stille dager i Damaskus.

Man kunne ha det, om man ikke la øret til grunnen og lyttet til torturofrenes skrik.

Om dagen studerte jeg arabisk på universitet, om kvelden satt jeg på takterrassen min og skrev. Jeg bodde godt til student og aspirerende forfatter å være, rett i underkant av fjellsidene, men høyt nok til at jeg hadde så hele byen fra leiligheten.

Damascus
Foto: - / Afp

Aldri kan jeg huske å ha sett flere minareter. De sto steilt i hvert kvartal, noen lysende grønne, andre hvite som forsvant når mørket kom.

Det er et kompromiss, hvisket en venn til meg.

- Bashar lar mullaene bygge moskeer mot at de holder ro og ikke utfordrer regimet.

Liv og død for alle

Det er fem år siden nå og regimet til Bashar al-Assad var stabilt. Han hadde tatt over etter faren ved årtusenskiftet, knust den demokratiske våren som fulgte og lagt seg på en utenrikspolitisk linje som minnet om farens: allianse med Iran, støtte til Hamas og Hizbollah.

Han var blitt en spiller i Midtøsten, men hans store utfordring var og ble å holde seg ved makten. Og det var ingen liten utfordring. Han var jo tross alt ikke ordentlig muslim, i hvert fall ikke slik det store flertallet av syrere ser på ham.

Bashar al Assad er alavitt, en marginal retning innenfor sjiaislam.

Alavittene utgjør om lag 12 prosent av Syrias befolkning, en minoritet som gjennom nå over 40 år har hatt makten i Syria. De har kontroll over sikkerhetsapparatet, politi, etterretning og hæren. De vet at hvis regimet faller, faller de.

Dette kan ikke bli et nytt Egypt, der de har byttet ut toppene, men beholdt strukturene, der demonstrantene med en viss rett kunne føle at hæren men med dem, ikke mot dem.

Bashar al-Assad

Bashar al-Assad har problemer.

Foto: SERGEI SUPINSKY / Afp

I Syria står det om alt og ingenting, om liv og død, både for demonstranter og makthavere.

Redd for et nytt Irak

Alavittene er ikke den eneste minoriteten i Syria, rundt 10 prosent av befolkning er kristne, også de er urolige for hva som kan skje dersom det blir et maktskifte.

De har sett på nabolandet Irak og sett hva som skjedde med de kristne der da strukturene klappet sammen etter den amerikanske invasjonen. Som den svakeste gruppen ble de lette offer for kriminelle og islamister.

Da jeg bodde i Syria hendte det jeg møtte en tysk professor. Han var en sjelden fugl, han underviste i økonomi og markedsføring i et planøkonomisk land og fortalte han hadde et svare strev med å forklare sine elever som kom kjørende i røde italienske sportsbiler at deres suksess i forretningslivet kanskje ikke skyldtes at de var geniale forretningsmenn, men heller at de fikk urimelige fordeler i lukrative markeder.

For det er ikke slik at regimet til Bashar al-Assad kun lener seg på sin egen religiøse gruppe. Han har også støtte fra den sunnimuslimske overklassen som nyter godt av privilegiene som følger å være tett knyttet til makten.

Det syriske Baath-partiet som regjerer har lenge drevet en sosialistinspirert økonomi og gjort det unnværelig for de som vil tjene store penger å ha politiske kontakter.

Bashar al-Assad har forsøkt å reformere systemet, men den syriske økonomien er sårbar og svak, noe som bidrar til å øke misnøyen.

Begravelse til en av de drepte demonstrantene i Deraa

Befolkningen i Deraa fører an i kampen mot regimet.

Foto: Reuters

Forandring vil komme

Opprørssenteret Deraa som syriske regjeringsstyrker omringer, er et jordbruksområdet som har vært rammet av tørke de siste fire årene.

Styrkene som omringer byen, den fjerde mekaniserte divisjonen, kontrolleres av broren til Bashar, Maher. De har kuttet av strøm og vannforsyningene og skyter med skarpt mot befolkningen.

Ifølge Al Jazeera skal en annen divisjon bestående av vernepliktig ha motsatt seg ordrene og heller forsøkt å beskytte sivilbefolkning.

Deraa er liten by og langt fra Damaskus, men skal forandring komme, må større deler av sikkerhetsapparatet skifte side.

Jeg har liten tro på at det kommer til å skje raskt, men gitt dynamikken i resten av området er det vanskelig å forstille seg at dette skal dø ut.

Forandring vil komme til Syria, på en eller annen måte.

Hva som vil skje og hvordan det vil påvirke styresettet i landet, er umulig å spå. Og syriske myndigheter gjør det enda vanskeligere for oss fordi de ikke slipper inn utenlandske journalister.

Men en ting er jeg sikker på, det Syria jeg en gang bodde i, finnes ikke lenger.

SISTE NYTT

Siste nytt