Hopp til innhold
Korrespondentbrev

Et møte med afrikaterrorens ofre

MOGADISHU, SOMALIA (NRK): Mogadishu har siden nyttår blitt rammet av over 40 terrorangrep fra al-Shabaab. NRK traff utenrikminister Børge Brende i hjertet av grusomheten.

MOGADISHU, SOMALIA

TERROROFFER: En ung mann behandles for splintskader på sykehuset Medina i Mogadishu.

Foto: Robert Lutta / NRK

Bilen er pansret. Soldatene i konvoien har geværene ladet. Vesten og hjelmen er på.

Jeg burde vært forberedt. Likevel kom torsdagens møte med terrorens grelle ansikt som et sjokk.

Vi er i Mogadishu for å følge Børge Brende, den første norske utenriksministeren som besøker Somalia, et herjet land.

På programmet står dette besøket på sykehuset Medina. Norge har bidratt med solcellepanel, slik at de nå kan operere hver gang strømmen går.

Vi får maks ti minutter. Alt handler om sikkerhet.

MOGADISHU, SOMALIA Brende

BRENDE PÅ SYKEHUSET: Utenriksministeren kom til sykehuset minutter etter et nytt terrorangrep.

Foto: Robert Lutta / NRK

Ingen vil at ryktet om at vi er der skal nå de voldelige islamistene i al-Shabaab, før vi har reist fra sykehuset. Gruppen står bak over 40 terrorangrep i denne byen, bare siden nyttår.

Den vil ha makten i landet og innføre et strengt, islamistisk styre. Allerede for 10 år siden sverget gruppen sin troskap til Al Qaida og Osama bin Laden.

Jeg spurte en i reisefølget hva som ventet oss, og fikk beskjed om at vi skulle møte noen pasienter utenfor traumesenteret på sykehuset.

Jeg så for meg mennesker som kanskje er på bedringens vei, siden de kunne sitte i solveggen utenfor sykehuset.

Men de satt der ikke.

Lukt av katastrofe

Lukten kommer først. Den søtlige lukten av blod. Så lyden. Lyden av løpende skritt, stemmer som snakker lavt og konsentrert.

På en båre av metall ligger en ung mann. Han kom for få minutter siden, og ser sløv og forvirret ut. Det er blod på T-skjorta. Jeg legger merke til at flekken er på høyre side, rekker å tenke at det er godt tegn.

MOGADISHU, SOMALIA sykehus

STRIPER AV BLOD: Fra gulvet på sykehuset.

Foto: Robert Lutta / NRK

Rundt ham står leger og sykepleiere. De fjerner splinter, bandasjerer. En sykepleier forteller at mannen kom sammen med fire døde.

Jeg ser ned. Dødens spor på det hvite, flislagte gulvet. Røde striper leder blikket mot en hvit T-skjorte, sammenkrøllet, dynket av blod.

De siste ti årene har al-Shabaab spredt død og ødeleggelse i flere østafrikanske land. I Kenya angriper gruppen gjerne kristne mål. Her i hjemlandet er det muslimsk blod som har stenket klærne til tusenvis av barn og voksne.

Jeg spør en av sykepleierne om hva som har skjedd. Hun forteller at det var en bombe, at ofrene gikk langs veien da de ble truffet.

Børge Brende kommer inn i rommet. Han stivner, er rystet, men kjenner igjen situasjonen, blant annet fra sin tid i Røde Kors. Han sier at dette er forferdelig, spør om det skjedde langt herfra. Svaret er seks kilometer.

Selv en utenriksminister kan bli fattig på ord. Ord som forferdelig og grusomt, kan aldri dekke lidelsene til den unge mannen på båren, sorgen som familiene til de døde må leve med.

Knuser håpet

Over 20.000 soldater fra østafrikanske land har i årevis sloss for å hindre al-Shabaab i å spre sorg og fortvilelse. Men terroristene kontrollerer fremdeles store områder utenfor de største byene.

Iveren etter å bidra i kampen mot terror her på Afrikas horn, er ikke lenger så stor. Landene som har soldater her, vil trekke styrkene ut. Pengestrømmen minker når EU ikke lenger er så interessert.

APTOPIX Somalia Restaurant Blast

SORG: En mor sørger over tapet av sin datter etter al-shabaabs angrep mot en restaurant i Mogadishu den 15. juni i år.

Foto: Farah Abdi Warsameh / AP

Jeg har møtt ofre for Boko Harams terror på sykehus i Nigeria. Sett hvordan selvmordsbombere har skadet dem for livet, hørt deres historier om hvordan terroren rammet blindt. Så jeg burde vært forberedt, likevel var jeg det ikke.

Men blir man egentlig noen gang det, forberedt og vant til hvordan terroren dreper, ødelegger familier og knuser håpet om en bedre fremtid?

Noen sier jeg kan gå bort til båren. Snakke med han som ligger der. Men det kjennes feil. Mannen vrir seg i smerte. Jeg skal ikke legge en ekstra byrde på hans skjelvende skuldre.

Så kjenner jeg en hånd på mine egne skuldre. Ti minutter har gått. Tiden er ute. Det er farlig å bli lenger.

På vei til hotellet lover jeg meg selv å dra til stranden neste gang, se glade barn leke i bølgene. Dra til nybyggområdene, se byens gode sider, forstå bedre hvorfor Mogadishu går for å være er en av verdens raskest voksende byer.

SISTE NYTT

Siste nytt