Urix forklarer

Et farlig spill

Faren for konflikt mellom Iran og USA øker etter angrepet på tankskipene utenfor Oman. Mye avhenger av hva president Donald Trump gjør framover.

Tankskip i full fyr i Omanbukta

ALVOR: Et tankskip i full fyr er et faretruende signal.

Foto: Handout . / Reuters

Denne gangen er det alvor. Denne gangen er det ikke fire tankskip med mindre skader, men et tankskip herjet av voldsom brann som har preget verdens nettsteder og aviser. Røyken strakte seg 40 kilometer i Oman-bukten. En kornete video i sort-hvitt som er vanskelig å tolke, men som ser ut til å involvere iranske soldater. Går vi mot en ny krig i Midtøsten?

Hva gjør Trump?

USA under Trump har lagt radikalt om kursen som hans forgjenger Barack Obama hadde satt. Han har gått ut av avtalen som skulle sørge for at Iran ikke kunne skaffe seg atomvåpen. Den var inngått sammen med resten av verdens stormakter, men Trump mente den var dårlig og gikk for et år siden ut av den alene.

X80003

HAUK: Sikkerhetsrådgiver John Bolton står for den hardeste linjen mot Iran.

Foto: POOL New / Reuters

For et drøyt år siden gjorde også Trump noe annet som kan bli utslagsgivende. Han ansatte ny utenriksminister og sikkerhetsrådgiver. Utenriksminister Mike Pompeo er sammen med sikkerhetsrådgiver John Bolton fiendtlig innstilt til Iran. Bolton har for eksempel ikke gjort noen hemmelighet av at han ønsker regimeendring.

Trump har økt USAs militære tilstedeværelse noe og lovet å slå hardt tilbake dersom amerikanske interesser er truet. USA har innført nye og knallharde sanksjoner. Pompeo har lagt skylden på Iran. Dette peker i retning av konflikt.

Men ingenting er enkelt med Trump. Heller ikke dette. For samtidig har han sendt signaler om at han kan være villig til å forhandle og han har tidligere ment at kriger i fremmede land koster USA for mye. Med det siste angrepet kan han bli tvunget til å velge.

Videoen ble publisert av det amerikanske militæret.

Videoen ble publisert av det amerikanske militæret.

Hva vil Iran?

Iran står også oppe i en uhyre vanskelig situasjon og har på mange måter ryggen mot veggen. Sanksjonene rammer landet hardt. Kan de ikke selge olje, går statskassen fort tom. De har også interne stridigheter der president Hassan Rouhani er under press fra mer konservative krefter.

Rouhani stod bak atomavtalen, men er svekket nå som det ikke gir noen reelle økonomiske resultater. Det mangler ikke på konservative krefter som både ønsker hans fall og som i hvert fall i måten de prater på ønsker konflikt med USA.

X80001

UNDER PRESS: Irans president Hassan Rouhani er i en vanskelig posisjon. Han møtte Japans statsminister Shinzo Abe i går, men det kom ikke noe fram om mulige forhandlinger.

Foto: HANDOUT / Reuters

Det amerikanske presset går også på autoriteten løs til han som egentlig sitter med makten i landet, ayatolla Ali Khamenei, landets øverste leder. Han må balansere forskjellige krefter og finne et slags svar. Uten det vil også hans egen posisjon kunne være i fare på litt sikt.

Lang historie med konflikt

Det er ikke første gang USA og Iran støter sammen. Det er heller slik at Obamas Iran-avtale var unntaket i en lang konflikthistorie. USA støttet et kupp i 1953 og da revolusjonen kom 1979 og Irans geistlige tok makten, utpekte de USA til hovedfiende. De stormet den amerikanske ambassaden og tok de ansatte som gisler. USA støttet så Saddam Husseins Irak i den blodige krigen mot Iran på 1980-tallet.

Siden den gang har Iran styrket sin posisjon i regionen og har mange militser rundt om i Midtøsten som i større eller mindre grad adlyder deres ordre. USA har på sin side militærbaser og allianser med Irans motstandere, i første rekke Saudi-Arabia og Israel.

En stor krig vil være katastrofal for området og Irans befolkning. Mer sannsynlig, i hvert fall på kort sikt, er at konfliktnivået gradvis vil heves og spilles ut på andre måter, for eksempel i mer skjulte konflikter mellom landets etterretningsorganisasjoner. Men sikre kan vi ikke være, og angrepet på tankskipene gjør både Midtøsten og verden til et mer utrygt sted.

Iran og USA: 65 år med hat og mistenksomhet

President Donald Trump sier han vil bruke alle midler for å hindre at iranerne utvikler atomvåpen og har gjeninnført sanksjoner som ble opphevet under president Obama. Forholdet mellom de to landene har i generasjoner vært preget av hat og mistenksomhet.

  • 26. mai 1908
    Fant olje

    William Knox D’Arcy fant 26. mai 1908 olje i Maidan-i-Naftun i Iran. Det var det første oljefunnet i Midtøsten og førte til at Persia (senere Iran) skulle få en sentral plass i storpolitikken.

  • 15. august 1953
    USA-støttet statskupp

    Irans demokratisk valgte statsminister Mohammed Mossadegh ble styrtet i et militærkupp som var organisert av USA og Storbritannia. Kuppet ble satt i gang etter at Mossadegh to år tidligere hadde nasjonalisert Irans oljeforekomster.

    Mohammed Mossadegh i 1951
    Foto: UNCREDITED / AP
  • 12. oktober 1971
    Feiret 2500-årsjubileum

    Sjahen feriret Det persiske keiserdømmets 2500-årsdag med en ekstravagant fest i ruinene av Persepolis. Fra USA kom visepresident Spiro Agnew for å markere de to landenes nære forhold.

  • 16. januar 1979
    Sjahen flykter - Khomeini kommer

    Sjahen flyktet fra landet etter at det i flere måneder hadde vært stadig større demonstrasjoner mot regimet. Drøyt to uker senere vendte ayatollah Khomeini tilbake til Iran etter 15 år i eksil.

    1. februar 1979 landet Ayatollah Khomeini på flyplassen i Teheran fra eksil i Frankrike.
    Foto: GABRIEL DUVAL / AFP
  • 4. november 1979
    Okkuperer USAs ambassade

    En gruppe studenter okkuperer Den amerikanske ambassaden i Teheran. 66 amerikanske diplomater ble tatt til fange og holdt som gisler. Først etter 444 dager og etter at Ronald Reagan hadde erstattet Jimmy Carter, ble gislene satt fri.

  • 22. september 1980
    Irak angriper Iran

    Styrker fra Irak under Saddam Hussein til angrep på Iran. Krigen varer i åtte år og var en av de blodigste i det 20. århundre. Under krigen brukte irakiske styrker nervegass. Nedgraderte dokumenter har vist at USA hjalp Irak med gassangrepene.

    Iransk kvinne med bilde av sin døde sønn
    Foto: Hasan Sarbakhshian / AP
  • 3. juli 1988
    Passasjerfly skutt ned

    En Airbus A300 fra Iran Air ble skutt over Persiabukta av den amerikanske krysseren «Vincennes». Alle de 290 om bord mistet livet.

    Sørgende bar kister gjennom gatene i Teheran 7. juli 1988
    Foto: Ap
  • 14. februar 1989
    Fatwa mot Rushdie

    Ayatolla Khomeini utstedte en fatwa med en dødsdom mot forfatteren av «Sataniske vers», Salman Rushdie. Khomeini mente at boken inneholdt deler som fornærmet profeten Muhammed fordi den portretterte ham som en bordelleier.

  • 18. juli 1994
    Terrorangrep i Argentina

    Et jødisk foreningslokale (AMIA) i Buenos Aires blir angrepet med en bombe. 85 mennesker ble drept og flere hundre såret. Det er aldri fastslått hvem som sto bak bombingen, men Iran og libanesiske Hizbollah er blant dem som er utpekt.

    Redningspersonell i Buenos Aires søker etter overlevende
    Foto: ALI BURAFI / Afp
  • 12. januar 2010
    Atomforsker drept

    Bilen til den iranske atomforskeren Masoud Alimohammadi ble sprengt utenfor hans hjem i Teheran. I løpet av de neste to årene ble ytterligere tre iranske atomforskere drept

  • 14. juli 2015
    Avtale om atomprogrammet

    Iran inngår en avtale med USA, Kina, Russland, Frankrike, Storbritannia og Tyskland om landets atomprogram.

  • 8. mai 2018
    USA trekker seg fra avtale

    President Donald Trump kunngjør at USA trekker seg fra atomavtalen. En snau måned senere sier Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, at landet vil trappe opp sin kapasitet til anriking av uran.

  • 5. november 2018
    Gjeninnfører sanksjoner

    USA gjeninnfører sanksjoner mot Irans oljeeksport, skipsfart og finansnæring.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt