Falklandsøyene - et åpent sår for Argentina

Mens britene viser militære muskler på Falklandsøyene, erklærer Argentinas president Cristina Kirchner at hun vil løse konflikten på fredelig vis. Men hun firer ikke en tomme på sitt viktigste krav: Falklandsøyene må bli en del av Argentina.

Arnt Stefansen
Foto: NRK
Minnesmerke i Buenos Aires

Minnesmerket i Buenos Aires over de falne i Falklandskrigen. Nærmere 650 navn er meislet inn med hvite bokstaver i svart granitt.

Foto: Arnt Stefansen / NRK
Gustavo Zuk

Gustavo Zuk foran krigsmonumentet i Buenos Aires. Legg merke til rugby-t-skjorten. Idretten er, som fotballen, en import fra Storbritannia for drøyt 100 år siden.

Foto: Arnt Stefansen / NRK
Cristina Fernandez de Kirchner

Argentinas president Cristina Fernandez de Kirchner under talen tirsdag der hun angrep Storbritannia for militarisering av Sør-Atlanteren. På veggen bak seg har hun et kart over Las Malvinas (Falklandsøyene) i de samme fargene som det argentinske flagget.

Foto: ENRIQUE MARCARIAN / Reuters

Det brenner en evig flamme på Plaza San Martín i Buenos Aires.

Der står minnesmerket over de argentinske soldatene som mistet livet i Falklandskrigen for 30 år siden.

Nærmere 650 navn er meislet inn med hvite bokstaver i svart granitt. «Til de falne på Malvinas-øyene», lyder teksten øverst på monumentet.

Ikke engang navnet er de enige om – argentinerne og britene. Falklandsøyene, eller Las Malvinas, som argentinerne kaller dem, er fortsatt et åpent sår i det argentinske samfunnet.

Det var riktignok et forhatt militærregimet som iverksatte den fatale invasjonen på øyene, våren 1982, og som dermed påførte Argentina et ydmykende nederlag da britene slo tilbake.

Men for vanlige argentinere handler ikke dette om militærregimet, forklarer den 45 år gamle Gustavo Zuk, som jeg møter ved Malvinas-monumentet:

– Jeg blir fylt av sorg og en sterk nasjonalfølelse når jeg kommer hit. Jeg tenker på alle de unge som mistet livet i en meningsløs krig, men for en rettferdig sak. Det var generalene som gikk til krig, og deres motiv var å få folkets støtte slik at de kunne beholde makten. Men for vanlige argentinere handler ikke dette om generalene. Det handler om en nasjonal tragedie, om store menneskelige tap og lidelser, og om et krav som vi alle støtter. Malvinas-øyene tilhører Argentina, sier han bestemt.

Cristina for fred

Denne uken trommet Argentinas president Cristina Kirchner sammen til en stor Falklands-markering, der sentrale politiske medarbeidere, ledende militære og veteraner fra krigen for 30 år siden deltok.

NRK var til stede under arrangementet, som – for sikkerhets skyld – fant sted i «Patriotsalen» i presidentpalasset her i Buenos Aires.

«Malvinas-øyene er argentinske» roper forsamlingen taktfast, da presidenten gjør sin entre. Og hun slår an en optimistisk tone:

– Malvinas er ikke lenger et spørsmål som bare vi argentinere er opptatt av. Det er blitt en sak for hele Latin-Amerika, sier presidenten, som viser til at mer enn 10 latinamerikanske land nå har stengt sine havner for anløp fra den omstridte øygruppen, noe som har ført til at det er økende mangel på frukt og grønnsaker blant Falklands-beboerne.

Argentina satser nå på en kombinasjon av økonomisk press og internasjonal fordømmelse av Storbritannia i Falklandskonflikten.

Presidenten anklager Storbritannia for en uansvarlig miljøpolitikk og for rovdrift på naturressursene i Falklandsområdet – i første rekke olje og fisk.

Og hun beskylder britene for å militarisere området, etter å ha sendt krigsskipet HMS Dauntless til øyene nylig:

– Britene er nok en gang i ferd med å militarisere Sør-Atlanteren, og vi vil nå be FN om å vedta en resolusjon som fordømmer dette. Det er i alles interesse å hindre en militær opptrapping på og rundt Falklandsøyene, sier president Kristina Kirchner, som understreker at Argentina satser på en fredelig løsning på konflikten.

Sinte veteraner

Foran «Casa Rosada», det rosa presidentpalasset i Buenos Aires, har en gruppe veteraner fra Falklandskrigen drevet en protestleir de siste fire årene.

De utholdende Falklandsveteranene mener de er de største taperne etter den fatale krigen.

Eduardo Ochoa

– Historisk og geografisk sett tilhører Malvinas Argentina, sier Eduardo Ochoa til NRK på plassen foran presidentpalasset.

Foto: Arnt Stefansen / NRK
Veteraner fra Falklandskrigen

Foran 'Casa Rosada', det rosa presidentpalasset i Buenos Aires, har en gruppe veteraner fra Falklandskrigen drevet en protestleir de siste fire årene.

Foto: Arnt Stefansen / NRK
General Belgrano

323 mennesker døde da krysseren General Belgrano ble senket av en britisk ubåt under Falklandskrigen. 770 av de som var ombord overlevde ved å gå i livbåtene.

Foto: str / AP
Casa Rosada

Demonstranter utenfor presidentboligen i Argentina, kjent som Casa Rosada. Teksten på banneret er «Briter, kom dere vekke fra Malvinas».

Foto: Eduardo Di Baia / Ap

– Av de 25.000 argentinske soldatene som ble mobilisert og trent for krigen var det bare rundt 10.000 som kom til øyene, forteller veteranenes talsmann Eduardo Ochoa.

– Vi andre lå i leire i det sørlige Argentina og ventet på ordre om å reise. Men vi kom aldri av gårde, fordi krigen var over i løpet av bare 74 dager. Dermed ble vi sendt hjem og overlatt til oss selv, uten noen form for anerkjennelse eller kompensasjon, og det er mot denne uretten vi fortsatt kjemper, sier han.

Protestleiren foran presidentpalasset er blitt et kjent symbol på konflikten om Falklandsøyene.

Ikke alle er enige i veteranenes krav, men de aller fleste argentinere støtter deres paroler som er skrevet på store transparenter: «Malvinas har alltid vært argentinsk og skal alltid være argentinsk»", og «Det blod som er utgytt skal aldri forhandles bort».

– Historisk og geografisk sett tilhører Malvinas Argentina, sier Eduardo Ochoa.

– En mislykket krig endrer ikke på dette. I dag ser vi at britene utplyndrer vårt hav og våre naturressurser – i første rekke olje og fisk. Det er en okkupasjon av vårt land, og argentinske myndigheter gjør rett i å kreve at øyene blir levert tilbake til oss.

Men det er viktig at vi aldri mer griper til våpen, sier veteranen:

– Jeg ønsker ikke krig i noen del av verden. I krig er det bare tapere. Unge mennesker dør på en meningsløs måte, og jeg vil aldri mer bli brukt i et militært eventyr om Malvinas, slik vi opplevde for 30 år siden, sier han.

Hvem eier Falkland?

Argentinere og briter er altså like overbevist om sin historiske rett til Falklandsøyene. Men en gjennomgang av de historiske fakta gir ingen opplagte svar.

Den italienske oppdageren Amerigo Vespucci var trolig den første europeer som kom dit, i 1501. Senere har spanjoler, briter, franskmenn og argentinere markert nærvær på de forblåste øyene i Sør-Atlanteren.

Siden 1833 har øyene vært på britiske hender, og det faktum at beboerne på øyene i dag regner seg som briter, er et sterkt argument i Storbritannias favør.

På den annen side ser mange det som en anakronisme at den gamle kolonimakten skal eie land i et område som geografisk må regnes som en del av Sør-Amerika.

Uansett er det altså en klar oppfatning her i Argentina at de omstridte øyene i Sør-Atlanteren må tilbake på argentinske hender – jo før jo heller.

Hva patriotiske briter på Falkland måtte mene er det i hvert fall få her i Buenos Aires som bryr seg om.

Gustavo Zuk, som jeg møter ved krigsmonumentet, mener det er flere tegn til at Argentinas syn på saken nå vinner frem, og han gleder seg dersom den søramerikanske havneboikotten mot Falkland fører til forsyningsproblemer for dem som bor der:

– Jeg har ingen medfølelse med beboerne på Malvinas-øyene for at de nå mangler frukt og grønnsaker. Kanskje det kan få dem til å forstå at det ikke er så lurt å ble styrt fra en gammel kolonimakt som Storbritannia når de bor i Sør-Amerika, sier han.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt