Estlands statsminister vil granske fergeforlis

Statsministeren i Estland erklærer mandag at de krever nye undersøkelser av «Estonia»-forliset, melder ERR.

«Fra Estonia – funnet som endrer alt» Dplay / Monster

Et fire meter langt hull skal ha blitt funnet i skroget til «Estonia»

Foto: Fra Estonia – funnet som endrer alt / Dplay / Monster

Ferga hadde et fire meter stort hull i skroget da den sank med 852 mennesker om bord. Det kommer fram i en ny dokumentar som Monster har laget for Dplay.

501 av de 852 passasjerene som mistet livet i «Estonia»-tragedien, var svenske. Seks var nordmenn. Selv om havarikommisjonens rapport rettet kritikk mot verftet, ble ingen ansvarliggjort for at så mange liv gikk tapt.

Estlands statsminister vil granske fergeforlis

Statsminister Jüri Ratas erklærer mandag at de krever nye undersøkelser av «Estonia»-forliset, melder ERR.

Han sier at dette er vesentlige nye forhold som ikke har blitt diskutert før og som må gis et klart svar.

– Dette må selvfølgelig gjøres med verdighet og gjennomsiktighet,» sier Ratas til ERR.

Den tekniske undersøkelsen inkluderer ifølge Ratas undersøkelser under vann.

– Vi har også informert Finland og Sverige, sier han.

Ifølge Ratas vil den tekniske undersøkelsen omfatte havbunnsundersøkelse, vrakundersøkelse og 3D-løsninger på land.

Forbød dykking ved vraket

Ingen har vært nede ved vraket siden gravfredspakten ble undertegnet i 1995. Det var Sverige, Finland, Estland, Latvia, Danmark, Russland og Storbritannia som inngikk avtalen. Den erklærer Estonia som en fredet gravplass og forbyr all dykking ved vraket, som ligger i internasjonalt farvann.

Dokumentarskaperne har valgt å trosse avtalen. De har vært nede med en undervannsdrone for å filme vraket. En av sekvensene i serien «Estonia – funnet som endrer alt» viser den store flengen i skroget, hvor man kan se inn i det som trolig er en lugar.

Ifølge utenriksminister Urmas Reinsalu betyr ikke den nye tekniske etterforskningen at resultatene av den internasjonale etterforskningen i 1997 blir ugyldige eller ubetydelige.

– Vi vil ta ytterligere beslutninger basert på konklusjonene fra tekniske undersøkelser, sier Reinsalu til ERR.

Jüri Ratas understreker at undersjøiske operasjoner vil bli utført i samsvar med fredsavtalen.

«Fra Estonia – funnet som endrer alt» Dplay / Monster

852 passasjerer mistet livet i «Estonia»-tragedien i 1994.

Foto: «Fra Estonia – funnet som endrer alt» Dplay / Monster

– Når man har funnet noe nytt, plikter man etter min mening å undersøke det og prøve å komme med en forklaring, sier professor i maritim teknikk Jørgen Amdahl ved NTNU til VG.

Skaden måler 4 meter i høyden og rundt 1,2 meter i bredden. Den må ha blitt påført skroget til passasjerfergen Estonia med en kraft på mellom 500 og 600 tonn, ifølge Amdahl. Han har medvirket i dokumentarserien som er laget av Monster og Dplay, som omtales av VG på dagen 26 år etter forliset i Østersjøen.

Steiner eller ujevnheter i havbunnen kan ha trykket inn i dette området på «Estonia» etter at hun sank. Amdahl mener likevel funnet gjør det nødvendig med en gransking av skaden.

Les også: «Estonia»-forliset for retten, 25 år etter katastrofen

Overlevende mente han så ubåt

Carl Eric Reintamm er overbevist om at ferga kjørte på noe. Han var i lugaren da han hørte noe som minte om lyden av at skipet kjørte gjennom is.

Han forklarer i dokumentarserien «Fra Estonia – funnet som endrer alt» at han kom seg opp til øverste dekk fra lugaren. Han hevder at han kikket ut mot havet, hvor han så noe rart i vannet.

– Jeg ser noe hvitt som var flere meter stort. Det beveget seg mot venstre, det flyttet på seg.

Han beskriver at det var mørkt og at der hvor han står, er det ingen.

– Jeg aner ikke om en ubåt kan se lysere ut enn vannet. Men vi kjørte åpenbart på noe.

Carl Eric Reintamm hevder i dokumentarserien at han så noe i vannet da han kom seg opp til øverste dekk.

Baugporten revet av

Havarikommisjonen har konkludert med at forliset skyldtes en feil som gjorde at baugporten ble revet av og fergen raskt fylt med vann. Ingen tør konkludere nå med at hullet i skroget kan ha hatt noe med ulykken å gjøre eller at det har bidratt til at skipet sank så raskt som det gjorde.

Men fra flere hold blir det etterlyst nye undersøkelser av havaristen og omstendighetene bak forliset. Det har blitt kalt Europas verste skipskatastrofe i fredstid siden Titanic gikk ned i 1912.

- Undated file photo of the ferry M/S Estonia which sank on the night of tuesday 27.

Passasjerfergen Estonia som sank på vei fra Tallinn i Estland til Stockholm.

Foto: LEHTIKUVA / NTB scanpix

Talsperson Lennart Berglund for Stiftelsen Estoniaoffren och Anhöriga, den største pårørendeforeningen, sier til VG at de har gitt full støtte til Monster og Dplays operasjon. Estiske etterlatte har på sin side gått til retten med krav om nye undersøkelser.

– De nye funnene som presenteres i dokumentarserien, er av stor allmenn interesse. De reiser spørsmål om den offisielle forklaringen som foreligger i dag. Det kan forhåpentligvis føre til mer kunnskap om hvorfor Estonia sank. Dette kan være med på å gi de etterlatte og overlevende flere svar og til og med kanskje en avslutning på saken etter 26 år. Produksjonsselskapet Monster har lagt ned en formidabel jobb. Dykket som ble gjennomført, var høyst journalistisk motivert og grundig vurdert både etisk og juridisk, sier kommunikasjonsdirektør Hanne McBride i Discovery Norge.

Les også: – Jeg klarer ikke forsone meg med havet som grav

SISTE NYTT

Siste nytt