Erna Solberg er til stede på en storstilt markering i Portsmouth på den engelske sørkysten i forbindelse med at det denne uken er 75 år siden D-dagen 6. juni 1944.
– Dette er en flott markering, og det er en ære å få lov til å representere Norge her. D-dagen er en viktig dag å minnes for Norges egen historie, det var starten på gjenerobringen og frigjøringen av Europa og Norge, sier Solberg til NRK.
I Portsmouth er Solberg sammen med stats- og regjeringssjefer fra landene som deltok under den historiske landgangen i Normandie, som ble avgjørende for utfallet av 2. verdenskrig.
Blant dem er Storbritannias dronning Elizabeth, den britiske statsministeren Theresa May, USAs president Donald Trump, Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president Emmanuel Macron.
Dagen markeres med et stort sceneshow som avsluttes med en kanonsalutt og overflyging av blant annet gamle Spitfire-fly.
Norsk bidrag
D-dagen ble begynnelsen på slutten for Adolf Hitler og Nazi-Tyskland.
– Norske ungdommer risikerte livet i gjenerobringen av Europa. Vi må huske at den friheten vi har, ikke har kommet gratis, sier Solberg.
For i den historiske operasjonen i 1944 deltok også flere tusen norske marinesoldater og krigsseilere. Handelsflåten bidro med 43 norske skip, fraktet ammunisjon, drivstoff og krigsmateriell.
Den norske marinen deltok også med ti fartøy, blant dem torpedojagerne «HMS Stord», «Glaisdale» og «Svenner». Torpedojagerne inngikk som eskortefartøy under den enorme troppeforflytningen over Den engelske kanal, men skulle også bombe sentrale tyske mål.
For «Svenner» fikk det et tragisk utfall. Den norske jageren ble truffet av en torpedo midtskips. Den kraftige eksplosjonen rev fartøyet i to, og av en besetning på 219 personer, omkom 34 offiserer og mannskaper.
Solberg: – Sårt å tenke på
– For å være et land som var okkupert, hadde vi klart å samle ganske store styrker i utlandet. Det var unge mennesker, særlig unge menn, som hadde valgt å reise ut av Norge for å bidra. De styrkene vi hadde her, dem som drev med bombeflygning og ikke minst alle som var sjøfolk og en del av krigsseilerne, gjorde en betydelig innsats for Norge og for de alliertes operasjoner, sier Erna Solberg til NRK.
– Mange av dem fikk ikke en veldig god mottakelse når de kom til Norge. Hva tenker du om måten de ble behandlet på?
– Særlig krigsseilerne ble dårlig behandlet de første årene. Norge var for fort i gang med å skulle gjenoppbygge landet og glemte en stor gruppe i lang tid. Det har vi heldigvis rettet opp i de senere årene, men jeg synes det er sårt å tenke på at folk som gjort en innsats med fare for torpederinger fra tyske u-båtstyrker, ikke fikk honnør. Mange av dem fikk også store psykiske problemer etterpå, sier Solberg.
– Er det aktuelt å gjøre noe mer for de få som fortsatt er i live?
– Vi har gitt en honnør, medlajer og en omtanke de senere årene og det gjør vi jo fortsatt på 8. mai hvert eneste år, sier Solberg.
Veteran fra Norge med på markering
Det skal være flere D-dagsmarkeringer denne uken. I morgen, på selve 75-årsdagen for D-dagen, skal det være minnemarkeringer i Normandie, nordvest i Frankrike.
I Normandie deltar én norsk veteran, 97 år gamle Trygve Hansen.
Han sluttet seg til den norske marinen da han var på vei hjem fra hvalfangst i Antarktis i april 1940. Han fikk siden opplæring ved Camp Norway i Lunenburg i Canada og tjenestegjorde på flere skip.
Da invasjonen av Normandie startet, var Hansen med som del av besetningen på jageren «Stord».
– Vi satte en stopper for krigen, og jeg var en del av det, sa Hansen da NRK møtte ham i forbindelse med frigjøringsdagen i forrige måned.