Tyrkias statsminister erklærer seier til ja-siden

I de store tyrkiske byene feiret ja-siden søndag kveld seieren.

Sent søndag kveld talte Tyrkias statsminister Binali Yildirim til en stor folkemengde som hadde samlet seg for å feire seieren foran regjeringspartiet AKPs kontorer i Ankara.

– Landet stemte, og det stemte ja, sa statsministeren, som takket velgerne. De mange frammøtte jublet og viftet med tyrkiske flagg.

Lederen for nasjonalistpartiet MHP, Devlet Bahceli, sier at resultatet av folkeavstemningen, som gir Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan mer makt, unektelig er en suksess, og at resultatet må respekteres.

Da de første tallene etter at valglokalene stengte kl. 16, ble kjent, hadde ja-siden en klar ledelse, men utover kvelden krympet ja-sidens forsprang betraktelig.

Ifølge TV-kanalen Haberturk er valgdeltagelse ved dagens folkeavstemning i Tyrkia på 86 prosent. Drøyt 55 millioner er stemmeberettiget ved folkeavstemningen.

– En historisk avgjørelse

Erdogan kaller resultatet en «historisk avgjørelse». Da Erdogan søndag kveld møtte journalister i Istanbul, sa han at uoffisielle resultater viser at ja-siden har vunnet med 1,3 millioner stemmer.

Rundt 55 millioner mennesker var stemmeberettiget i avstemningen.

– Den 16. april markerer seier for alle som har stemt ja eller nei, alle de 80 millionene, hele Tyrkia på 780.000 kvadratkilometer, sa Erdogan.

Erdogan sa i valgkampen at han ville gjeninnføre dødsstraff hvis ja-siden vant. Søndag åpnet han for å holde å holde en folkeavstemning også om dette spørsmålet.

– Hvis jeg får et lovforslag på mitt bord, vil jeg godkjenne det. Men hvis opposisjonen i nasjonalforsamlingen ikke støtter det, hva gjør vi da? Da kan vi holde en folkeavstemning om det, sa presidenten i en TV-overført tale.

– Uregelmessigheter

NRK har fulgt valgkvelden sammen med flere tyrkiske journalister i Istanbul.

Gurkan Ozturan, journalist for Dokuz8 News har rapportert om en rekke uregelmessigheter i forbindelse med valget og valgkampen.

– Vi følger valget så godt vi kan. Vi har sett en del uregelmessigheter i valget så langt. Vi mottar meldinger fra borgerjournalister og observatører, og vi vil fortsette å følge med på dette, sier Ozturan til NRK.

– Valgfusk

Det har også kommet beskyldninger fra opposisjonen i Tyrkia om mulig valgfusk i forbindelse med folkeavstemningen. Det største opposisjonspartiet i landet krever omtelling av opptil 60 prosent av stemmene, melder Reuters.

– Mange ulovlige handlinger er blitt begått til støtte for regjeringen, sier Erdal Aksunger, nestleder i opposisjonspartiet CHP til Reuters.

Det ligger søndag kveld an til et knapt ja til grunnlovsendringene president Recep Tayyip Erdogan ønsker å innføre. Endringene vil medføre store endringer i det politiske systemet i Tyrkia og mer makt til presidenten.

Aksunger sier CHP bestrider 37 prosent av de opptelte stemmene, og krever omtelling.

Partiet peker blant annet på at en rekke stemmesedler som ikke var riktig stemplet, likevel ble tatt med i opptellingen. Også partiets andre nestleder, Bulent Tezcan, reagerer på dette.

– Vi står klare til å rettsforfølge dem. Hvis uregelmessighetene ikke blir rettet opp, vil det bli en alvorlig diskusjon om valgets legitimitet, sier han.

• Les også: Erdogan lover dødsstraff hvis velgerne gir ham mer makt

Tyrkere i utlandet stemte ja

Ifølge Anadolu har også et klart flertall blant tyrkerne i utlandet sagt ja. Blant 14,2 millioner talte stemmer skal det ha vært en overvekt på 60 prosent for tilhengerne av grunnlovsendringer.

Resultatet av valget ventes å ha store konsekvenser for Tyrkias politiske framtid, ikke minst i forholdet til EU.

Ja-sidens seier betyr at 18 endringer i grunnloven kan tre i kraft. Tyrkias parlamentariske system vil da erstattes med et presidentsystem der statsministerposten avskaffes.

President Recep Tayyip Erdogans makt økes kraftig, og han kan i teorien sitte som president helt fram til 2029. Den tyrkiske presidenten har fram til nå stort sett hatt en seremoniell rolle.

• Les også: Tyrkia velger sin nære fremtid i dag

Forvirring

Ifølge tyrkiske valgmyndigheter oppsto det forvirring rundt bruken av et spesielt stempel under avstemningen. Stempelet som var i bruk i mange valglokaler, var preget med ordet "ja", og ikke ordet "stem".

Velgere som ville stemme nei til grunnlovsendringene måtte derfor stemple "ja" på den delen av stemmeseddelen som var merket med "nei", opplyser lederen for valgkommisjonen Sadi Guven.

Det er uklart hvor mange valglokaler som var omfattet, men stemmesedler der det gale stempelet er brukt blir regnet som gyldige, ifølge tyrkiske valgmyndigheter.