Krangelen begynte da tyrkiske myndigheter arresterte Metin Topuz, en tyrkisk statsborger som er ansatt på USAs konsulat i Istanbul. Myndighetene mistenker Topuz for å ha bånd til predikanten Fetullah Gulen, mannen regjeringen mener står bak kuppforsøket 15. juli 2016.
USAs ambassade i Ankara mener at disse påstandene er grunnløse og er meget opprørt over arrestasjonen av sin medarbeider. Som svar stanset USAs ambassade og konsulat behandlingen av alle visumsøknader for tyrkere i Tyrkia.
Tyrkia svarte raskt med samme mynt: Amerikanske statsborgere får ikke lenger tyrkiske besøksvisum.
Fra vondt til verre
President Erdogan legger hele skylden på USA, men mest på ambassadør John Bass, som han mener kunne være mannen bak visum-stoppen. I går sa Erdogan at han ikke lenger anerkjenner ambassadør Bass som USAs representant i Tyrkia.
John Bass skal uansett snart forlate Tyrkia for å bli ambassadør i Afghanistan. Men den lange tradisjonen der en avtroppende ambassadør møter tyrkiske ledere for å ta farvel, er avlyst. Ifølge Erdogan kommer USAs representant verken til å bli invitert av ministre, lederen i parlamentet eller ham selv.
– Hvis beslutningen om visa-blokaden kommer fra høyeste hold i Washington, så har vi ingenting mer å diskutere med USA, slo president Erdogan fast.
Nå kan Erdogan befinne seg i en kinkig situasjon, for USAs utenriksdepartement bekreftet senere at avgjørelsen om visum-stopp ble gitt fra øverste hold i Washington.
Hva sier USA?
USA forstår fremdeles ikke hvorfor deres ansatte blir arrestert. I tillegg til Topuz er også to andre pågrepet.
– Dessverre har ikke USA fått noen offisiell forklaring på hvorfor våre lokalt ansatte er arrestert eller anholdt, sa ambassadør Bass i dag.
Ingen vil gi seg
Dermed fortsetter striden, der ingen ser ut til å ville gi seg med det første.
De to Nato-allierte har alliansens to største hærer. De har også presidenter som ikke er kjent for hverken ydmykhet eller kompromissvilje.
Pentagon sier imidlertid at den diplomatiske spenningen ikke påvirker landenes militære samarbeid.
Hvem rammes?
At USA ikke utsteder visum går utover studenter, akademikere, forretningsreisende, turister og syke som venter på behandling i USA.
Men også Tyrkias økonomi rammes. USAs visumnekt førte til at den tyrkiske liren falt i verdi, det samme gjorde tyrkiske aksjer.
Landets stolthet Turkish Airlines' aksjer falt med hele 9 prosentpoeng denne uken.
På hver sin side i Syria-krigen
Forholdet mellom USA og Tyrkia begynte å surne da USA ville gi våpen til den syriskkurdiske YPG-militsen for å bekjempe IS i Syria.
Tyrkias regjering ser på YPG som en alliert av det tyrkiskkurdiske arbeiderpartiet PKK, som står på terrorlisten til Tyrkia, EU, USA og Nato.
Tyrkias regjering og president mener YPG-soldater med amerikanske våpen er en trussel mot Tyrkia.
Forhåpninger til Trump
Før Donald Trump ble valgt til president hadde hans tyrkiske kollega store forhåpninger. Erdogan satset på at Trump ikke ville bevæpne YPG, slik motkandidaten Hillary Clinton ville. Han håpet at Trump ville utlevere Fetullah Gulen, noe president Obama ikke gikk med på av juridiske grunner.
Predikanten Fetullah Gulen bor i eksil Pennsylvania. Dette ser myndighetene og svært mange tyrkere på som et tegn på at USA beskytter ham, og muligens støttet ham da Gulen angivelig forsøkte å ta makten ved et kupp i fjor.
Tyrkiske myndigheter har bedt amerikanerne om å få Gulen utlevert gjentatte ganger, men har talt for døve ører. Dette irriterer president Erdogan kraftig.
Flere amerikanske statsborgere er arrestert det siste året i Tyrkia, sannsynligvis fordi myndighetene vil bruke dem som forhandlingskort for å få utlevert predikanten, skriver The New York Times.
Nye venner: Russland og Iran
Det siste året har Nato-landet Tyrkia vendt seg mer mot Russland og Iran.
Forholdet mellom Tyrkia og USAs fiende Iran og USAs fiende fra gammelt av, Russland, legges merke til i Washington.
For snaue to uker siden var Putin på besøk i Tyrkia, og for bare en uke siden besøkte president Erdogan sin iranske kollega Hassan Rouhani i Tehran.
Hvordan kan dette løses?
Ingen av partene ønsker at krisen skal bli langvarig. Men hvem skal komme den andre i møte og når?
For i tillegg til å være Nato-allierte har USA og Tyrkia også en annen ting felles:
Begge land har presidenter som står på sitt og som ikke er kjent for ydmykhet eller kompromissvilje.
«Ingen kan vinne denne striden mellom USA og Tyrkia. Dialog og diplomati må til for å finne en løsning», skriver kommentator Murat Yetkin i Hurriyet i dag.
Men hvem vil strekke ut hånden først?