Krigen i Ukraina har ført til at både Sverige og Finland vil bli medlemmer i Nato. Det har den tyrkiske presidenten uttalt at han «ikke er positivt til». Erdogans nei er viktig, fordi det må være enighet blant alle medlemslandene for å ta opp nye land i alliansen.
Nå grubler store deler av Europa over samme spørsmål:
Hva er det den tyrkiske presidenten forsøker å oppnå?
Erdoğan vil ha utlevert det han mener er terrorister
Han krever å få utlevert 11 personer med tilknytning til PKK fra Sverige og 6 fra Finland, ifølge regjeringsavisen Daily Sabah.
Det kurdiske arbeiderpartiet PKK står på terrorlisten i Tyrkia, men også på EUs og USAs terrorlister. I 1984 begynte PKKs militante grupper å kjempe for en egen kurdisk stat.
40.000 tyrkere og kurdere har mistet livet i konflikten mellom PKK og det tyrkiske hæren.
En våpenhvile ble inngått i 1999, men ble senere brutt. PKK har senere kjempet for økt selvstyre og rettigheter for kurdere i Tyrkia.
PKKs metoder er omstridt blant kurdere både i og utenfor Tyrkia.
På 1980-tallet fikk tusenvis av kurdere asyl i Sverige. Ifølge sikkerhetspolitiet Säpo har PKK vært aktive i Sverige, noe Tyrkias president mener de fremdeles er. I årevis har han kritisert europeiske regjeringer for å la PKK-tilhengere operere fritt og la dem få «hylle PKKs leder Abdullah Öcalan».
Hvordan kan Sverige som Nato-alliert garantere for Tyrkias sikkerhet når de huser Tyrkias fiender? er spørsmålet fra Ankara.
– Skandinavia er som et gjestehus for terrororganisasjoner, sa Erdoğan før helgen, og det er spesielt Sverige han er kritisk til.
President Erdoğan tatt opp saken om kurdiske aktivister i Europa. Nå ser han en ny mulighet for å oppnå noe.
Krever at forbudet mot våpeneksport oppheves
Da terrorgruppen IS skulle nedkjempes i Syria, gav USA våpen til den kurdiske hæren, YPG. YPG er PKKs søsterorganisasjon. Erdoğan så USA og Vestens støtte til YPG som et svik, fordi Tyrkias allierte i Nato allierte seg med Tyrkias fiender.
Da Tyrkia involverte seg i Syria-krigen og angrep kurdiske stillingen stanset flere land våpeneksport til Tyrkia, blant dem Sverige.
For å si ja til Sveriges Nato-medlemskap krever Tyrkia at Sverige opphever forbudet mot våpeneksport.
«Gülenister» står også på kravlisten
Erdoğan krever også å få utlevert seks såkalte gülenister fra Finland og 10 fra Sverige. Dette er folk som tilhører sekten rundt predikanten Fethullah Gülen, som holder til i USA.
I mange år var Erdoğan og Fetaullah Gulen allierte. Men i 2013 røk de uklar og er nå bitre fiender. Erdoğan mener at Gulen-nettverket sto bak kuppforsøket i 2016, som hadde som mål å styrte regjeringen og presidenten. Etter kuppforsøket ble tusenvis av gülenister arrestert, tusenvis av andre rømte ut av landet, blant annet til Norden.
At Norge, Sverige og Finland har gir beskyttelse til gülenister som for Erdoğan er terrorister, er noe han irriterer seg sterkt over.
Nå vil han ha 16 gülenister utlevert.
Sverige og Finland håper å få løst floken ved forhandlinger.
Godvilje hos Putin
Da president Putin angrep Ukraina fremsto president Erdoğan som en mulig fredsmekler. Tyrkia har et godt forhold til både Ukraina og Russland og Tyrkias president er den eneste som har fått partene til å møtes på utenriksministernivå.
At Nato skal utvides er ikke i president Vladimir Putins interesse, selv om mange vil hevde at det er Putins aggressive politikk som er grunnen.
Putin har ønsket å svekke Vesten og Nato, og da president Erdoğan kjøpte det russiske bakke-til-luft rakettsystemet S-400, skapte det harde fronter innad i Nato. USA ville sanksjonere Tyrkia. Tyrkia ble kastet ut av Natos F-35 jagerflyprogram.
Ved å skape nye bølger innad i Nato, vil Erdoğan igjen høste mer godvilje hos Putin.
Kanskje får han diplomatisk uttelling ved å få holde fremtidige forhandlingsmøter mellom Russland og Ukraina.
Uansett er Erdoğan avhengig av handel med Russland, i tillegg til pengene mellom 4 og 5 millioner russiske badeturister legger igjen i Tyrkia årlig.
Valgseier
Tyrkias neste og viktige presidentvalg nærmer seg. Innen juni 2023 må Erdoğan utlyse valget. Det er året da republikken Tyrkia fyller 100 år.
Erdoğan skulle gjerne ha vunnet for å krone seg selv som Tyrkias nye Atatürk, en ny landsfader for sitt nye Tyrkia, en konservativ og mer religiøs republikk.
Men slik går det ikke om dagens meningsmålinger får rett.
Ifølge målingene vil Erdoğan og hans parti AKP tape valget.
Presidenten trenger desperat større oppslutning. Tyrkias økonomi er i dyp krise, noe som rammer AKPs velgere.
Men Erdoğan vet også at ved å lange ut mot Vesten, styrker han posisjonen på hjemmebane blant sine egne.
Han kan også forhandle om økonomisk støtte for å reparere den skadeskutte økonomien.
Uro
Det er slett ikke første gang den garvede spilleren Erdoğan skaper uro, uten at Vesten nødvendigvis forstår hvorfor.
I oktober i fjor erklærte presidenten at ti ambassadører var uønsket i Tyrkia, blant dem den norske. Sju av dem var fra Nato-land. Men så forsvant saken.
Kanskje løser denne seg også.
Generalsekretær Jens Stoltenberg kjenner Erdoğan godt etter årene som toppolitiker og som Nato-sjef. Tyrkias president liker Stoltenberg.
Stoltenberg ser Tyrkia som det viktige Nato-landet det er, strategisk plassert mellom Øst og Vest og med alliansens nest største hær.
I går kveld skrev Stoltenberg på Twitter:
– Snakket med utenriksminister Mevlüt Çavusoglu om beslutningene våre partnere Finland og Sverige har tatt om å søke Nato-medlemskap. Tyrkia er en verdsatt alliert og alle sikkerhetsbekymringer må tas opp. Vi må stå sammen i dette historiske øyeblikket.