Derfor er USA farligere ett år etter stormingen av Kongressen

Vi satt vantro foran TV-en den onsdagskvelden for ett år siden.

Bildene av folkemengden som brøytet seg vei gjennom politisperringene var surrealistiske. Demonstrantene klatret oppover vegger, knuste vinduer og tok seg inn i kongressbygningen. Rasende og jublende løp de gjennom marmorkorridorene der inne og viftet med Trump-flagg.

Ikke siden 1814 hadde det amerikanske demokratiets aller helligste blitt angrepet av inntrengere.

Inne i senatssalen var de folkevalgte samlet for formelt å godkjenne at Joe Biden hadde vunnet presidentvalget.

Da demonstrantene kom, gjemte noen seg under setene i salen. Andre ble evakuert i hui og hast av sikkerhetsvaktene fordi de var i livsfare.

Mer enn sju hundre mennesker er blitt tiltalt for ulike forbrytelser etter det som skjedde januardagen for ett år siden. 71 er så langt blitt dømt.

En vanlig dag i januar?

Mange timer senere, da bygningen var ryddet, fortsatte møtet i senatssalen.

Flere politikere sto gråtkvalte på talerstolen og brukte kraftige ord:

– Hvis vi lar dette passere, går demokratiet vårt inn i en dødsspiral, sa republikanernes mektigste, kongressleder Mitch McConnell.

– Dette kan jeg ikke være med på lenger, sa Trump-venn og senator Lindsay Graham fra Sør-Carolina.

Men ett år etter, er det ytterst få republikanske politikere som snakker høyt om det som skjedde 6. januar.

Rundt 75 prosent av republikanske velgere liker fortsatt Donald Trump. De fleste av dem ser ikke noen grunn til å finne ut mer om hva som lå bak stormingen av kongressen.

Mike Pence, visepresidenten som demonstrantene ropte at de ville henge, omtaler nå dagen han var i livsfare bare som «en dag i januar».

Donald Trump og demonstrantene ønsket at Pence, som ledet møtet i senatet, skulle forsøke å gripe inn og stanse godkjenningen av valgresultatet.

Vold og våpen

Mye har skjedd i USA det siste året, men det viktigste er at splittelsen har økt enda mer.

Et rekordhøyt antall amerikanere, 34 prosent, svarer i en fersk undersøkelse at det kan være nødvendig å bruke vold mot amerikanske myndigheter. Det er 11 prosent flere enn i 2015.

Amerikanere som avisen Washington Post har snakket med, har ulike forklaringer på hvorfor det er slik. En 32 år gammel republikansk småbarnsmor mener det kan være akseptabelt å møte Joe Bidens krav om koronavaksinering med vold.

En hvit 73 år gammel mann fra New Jersey mener amerikanerne kanskje kan bli tvunget til å bruke våpen for å forsvare demokratiet sitt framover. Han påpeker at republikanske delstatspolitikere mange steder forsøker å endre valglovene som et svar på Trumps falske anklager om valgfusk.

En 35 år gammel afrikansk-amerikansk mann i New York sier han frykter for familien sin. Han har vurdert å skaffe seg skytevåpen det siste året.

Amerikanerne er mer redde for hverandre enn på lenge, og salget av våpen var i fjor nesten like høyt som i rekordåret 2020.

• Les også: Politimannen Gonell om dei dramatiske timane: – Det var ein kamp om å overleva

Frykter borgerkrig

Tre fjerdedeler av republikanerne sier altså fortsatt at de liker Donald Trump. Mange av dem tror på det mediene i sentrum og på venstresiden kaller «den store løgnen».

Det er ekspresidentens fortelling om at det var han som vant presidentvalget i 2020, og at dagens administrasjon ikke sitter rettmessig ved makta.

Professor Barbara Walter er ekspert på borgerkriger. Hun mener USA befinner seg farlig nær sin andre. I den ferske boka How Civil Wars Start – Hvordan borgerkriger starter – beskriver hun hvorfor:

Diktaturer og sunne demokratier opplever ikke borgerkrig. Det er landene imellom som gjør det, og USA er blitt et slikt land, ifølge Walter.

Hun peker på at det er blitt lettere å blande seg inn i valg i USA og at presidenten har fått større makt. USA er blitt et uforutsigbart og voldelig land, mener Walter. Hun understreker at en ny borgerkrig i USA ikke vil begynne som den i 1861. Den vil starte med sporadisk vold som får hjelp til å akselerere i sosiale medier. En slik borgerkrig vil komme snikende og til slutt få amerikanerne til å spørre seg hvordan de kan ha vært så blinde, mener professoren.

Strengere valglover

Det som har skjedd i USA i stor skala det siste året, er at politikerne har lyktes med å begrense adgangen til å stemme ved fremtidige valg.

Hele 19 delstater har vedtatt valglover som på ulike måter vil gjøre det vanskeligere å stemme. De stiller krav til ID-kort, begrenser adgangen til forhåndsstemming og stiller nye krav til opptelling av stemmene. Alle disse 19 delstatene har delstatsforsamlinger ledet av republikanerne.

Rundt om i landet har mange valgfunksjonærer også opplevd vold og trusler.

«Nå er hver dag 6. januar», var tittelen på årets første lederartikkel i avisen New York Times.

Å være valgmedarbeider i USA har blitt farlig det siste året. Mange lokale funksjonærer har trukket seg fordi de ikke orker mer etter runder med omtelling og tilhørende trusler.

Ikke opptatt av 6. januar

Rettssakene etter stormingen av Kongressen 6. januar 2021 ruller og går.

Det er fortsatt ikke klart om det kan bli reist sak mot Donald Trump eller folk i hans nærmeste krets.

Men det virker som få vanlige amerikanere er spesielt opptatt av etterforskningen av det som skjedde for ett år siden.

Mange har mer enn nok med koronapandemien, høyere priser på varer og frykten for landsmenn som er uenig med dem.

Hva vil så skje i 2022?

Vi har gått inn i et valgår i USA. Det ser så langt lovende ut for republikanerne og deres mål om å overta flertallet i Kongressen og Senatet igjen. De fleste av kandidatene deres vet at de ikke vil vinne uten en eller annen form for velsignelse fra Donald Trump.

Det er fortsatt han som har grepet om partiet. Og det grepet har han klart å beholde selv om han har mistet muligheten til å spre budskapet sitt i de store sosiale mediene.

Samtidig er Joe Biden den nest mest upopulære presidenten i USA i etterkrigstida.

Flere ledende republikanere, som senator Ted Cruz fra Texas, sier de vil stille ham for riksrett dersom partiet vinner valget i november.

Det USA kunne trenge, mener noen, er politikere som tar de demokratiske faresignalene på alvor og forsøker å styrke de demokratiske institusjonene. Demokrater og republikanere må jobbe sammen mot de antidemokratiske strømningene i USA.

Men den dype splittelsen vil trolig gjøre det vanskelig å samarbeide om noe som helst.