Er USA egentlig veldig gammeldags?

Jeg har alltid vært en stor fan av Apple og Iphone, og gledet meg til å jobbe i landet som hadde født dette vidunderet.

Selvkjørende biler, kunstig intelligens, chat-roboter som betjener deg raskt og sømløst enten du trenger helse- eller banktjenester – alt dette regnet jeg med å få oppleve i teknologiens mekka: USA.

Så ble det ikke så moderne som jeg hadde trodd.

Spol fram til halvannet år etter ankomst. Da hadde noen bulket bilen min aldri så lite. På verksted måtte den. Forsikringsselskapet fant fram til et firma som hadde det aller beste rykte i reparasjoner.

Jeg kjørte dit og presenterte meg ved skranken.

Håndskrevne arkivmapper og sjekk

– Ja vel, sa damen og rygget bakover i lokalet. Der låste hun opp et grønt metallskap og dro fram en arkivskuff jeg ikke hadde sett maken til siden jeg sommerjobbet hos Rikstrygdeverket på 70-tallet. (Jada, jeg er så gammel!)

Ut fingret hun en gul arkivmappe med navnet mitt sirlig skrevet for hånd. Opplysninger om skadens omfang skulle også nedtegnes med penn.

– Og husk, formanet hun meg før jeg gikk:

– Egenandelen må enten betales med sjekk eller kontant.

Sjekk! Hvis det overhodet er noen under 40 år som leser eller lytter til dette korrespondentbrevet, så vet de vel knapt nok hva en sjekk er.

Så mye for moderniteten.

Stølsvegen mindre humpete

Ute på veiene møter man også det gamle og slitte USA. Til jobb kjører jeg den prestisjefylte Massachusets Avenue gjennom hovedstaden.

Der alle de viktige ambassadene ligger. Og med Barack Obamas og Ivanka Trumps boliger noen kvartaler unna.

Men gatelegemet er så hullete og humpete at stølsvegen på Hallingdalsfjellet gir bil og sjåfør atskillig mindre juling enn her.

Slik er det ikke bare i Washington DC, men i svært mange amerikanske byer. Vanskelig å se for seg at selvkjørende biler vil klare å holde kursen over så mange humper og hull.

Og mens 40 prosent av nybilsalget i Norge er moderne, elektriske biler – er det tilsvarende tallet bare litt over 1 prosent i USA.

Ingen lyntog

Ønsker du å være enda mer miljøvennlig og ta toget, er heller ikke det noen særlig moderne opplevelse.

Mens Japan har hatt superraske lyntog siden 1964 og Kina nå dekker hele det store landet med høyfartslinjer, finnes det knapt hurtige tog i USA.

I Japan og Kina går de raske togene med en fart på rundt 320 kilometer i timen.

Acela Express mellom Washington DC, New York og Boston er av de hurtigste togene i USA, og kan gå opp mot 240 kilometer i timen. Men banelegemet er så slitent og svingete at det ikke tillater mer enn en luntefart på rundt 120 kilometer i timen på mesteparten av strekningen.

Miljøvennlige California vedtok i 2009 å få til lyntog mellom San Francisco og Los Angeles, men har bare så vidt kommet i gang.

Banen skal etter planen stå ferdig først i 2033. Og nå ser det ut til at pengemangel hindrer at man klarer å bygge helt sør til LA.

Hus og strømstolper blåses over ende

Over hele USA er infrastrukturen gammel og slitt. Jernbane, broer, veier, strømnett. Alt trenger oppgradering og vedlikehold. Trump lovet i valgkampen at det skulle brukes tusen milliarder dollar for å fikse dette. Noe Demokratene er helt enig i. Men ingen ting har skjedd.

Strømnettet er blant verstingene. Her hvor jeg bor henger ledningene i et virvar som best kan sammenlignes med utsikten over en bortgjemt bakgate i Bangkok.

Og hver gang det blåser opp til orkan – og det gjør det hvert eneste år på forskjellige steder i USA – så ryker stolper og ledninger så titusener av mennesker er uten strøm i dagevis.

Ingen tenker på å legge kablene i bakken. Det er altfor dyrt – og moderne.

Likeledes med boligene. Byggstandarden er ofte så dårlig at Storeulv kunne klart å blåse disse papphusene over ende. For ikke å snakke om skikkelig stormer som gjerne legger hele småbyer fullstendig flate.

I fjor høst knuste orkanen Michael nesten alle boligene i byen Mexico Beach i Florida.

Bortsett fra ett – som var reist ut ifra moderne byggstandard. Men de fleste bygger nok opp igjen med tynne, billige – og gammeldagse – pappvegger.

Tungrodd helsebyråkrati

Å bli syk i USA er ikke for sveklinger. En ting er det tungrodde og kostbare forsikringssystemet – selv etter Obamacare. En annen ting er kampen mot sykehusbyråkratiet. Å bestille legetime er den første bøygen.

Da må du gjerne sette av en time selv, til å høre på uendelige telefonsvarerdamer som setter deg over fra det ene stedet til det andre. Moderne bestilling på e-post er utelukket.

Jeg har selv bare hatt et par mindre helseproblemer, men de har dessverre måttet behandles av forskjellige avdelinger. Selv om det er samme sykehus må alt av pasientopplysninger legges inn på nytt ved hvert sted – for datamaskinene på de ulike avdelingene snakker ikke sammen.

Forsikringskortet er selvsagt det som blir sjekket grundigst ved hvert besøk. Likevel hender det ofte at regningen kommer til meg i stedet for til forsikringsselskapet. Når jeg så ringer til sykehuset for å forklare feilen, får jeg beskjed om at, nei – det er et eget firma som driver innkrevingen, du får ringe dit.

Kan jeg sende e-post? lurer jeg. Så blir det lettere å legge ved dokumentasjonen. Men nei, kun telefon.

Dyrt forsikrings-system – og mange uten helsetjenester

Så ender det med at jeg må legge ut selv og deretter kreve tilbakebetalt fra forsikringsselskapet. Da kommer refusjonen etter ca. en måneds behandlingstid – i et brev som inneholder en sjekk!

Så må jeg bruke enda mer tid på å gå i banken og få hevet den.

Ikke rart at det amerikanske helsesystemet trolig er det dyreste i verden.

USA bruker om lag en femtedel av nasjonalproduktet på helse. Nesten dobbelt så mye som andre vestlige land, uten å få bedre helsetjenester. Heller tvert om, viser flere undersøkelser. Fortsatt er det titalls millioner innbyggere som ikke har tilgang til helsetjenester i det hele tatt.

De kunne kanskje fått det, hvis man hadde sluppet å bruke 3000 milliarder kroner hvert år til skriving av helseregninger og forsikrings-byråkrati.

En gang var USA moderne ...

På 1960-tallet var USA overveldende moderne for oss i gammeldagse Norge.

Over «dammen» kom både nye produkter og idéer: Kjøleskap, måneraketter, ungdomsopprør og kvinnefrigjøring.

I våre dager er det mest teknologinyheter som dukker opp. Tankegangen og idéene er det verre med. De virker ofte utrolig gammeldagse.

Ta likestilling og kvinners muligheter i arbeidslivet. Riktignok finnes det stadig flere kvinnelige politikere og næringslivsledere. Men de fleste er avhengige av hjelp fra (ofte ulovlige) innvandrere som tar seg av husstell og barnepass, siden mannen som regel også har full jobb.

Fødselspermisjon: på linje med Papua New Guinea

USA er et av få land i verden uten offentlig betalt fødselspermisjon. De andre landene er Papua New Guinea, Suriname og noen øystater i Stillehavet.

#Metoo-bevegelsen kom da fra USA, innvender du. Ja, men den avslørte først og fremst hvor gammeldags og sexistisk kjønnskultur som eksisterte helt til topps i det amerikanske samfunnet. En ukultur som avspeiles på tv hver dag, der kvinnelige nyhetsverter dresses opp som oversminkete Barbie-dukker i lårkorte, tettsittende kjoler.

I dag mener heldigvis de fleste amerikanere at rasisme er gammeldags. De vil ikke ha et samfunn hvor svarte ikke får bo i hvite nabolag, ikke får gå på hvite skoler og ikke blir behandlet på hvite sykehus.

Diskriminering av fattige helt ok

Men de synes visst ikke det gjør så mye å diskriminere fattige. At rikfolk bor i avstengte luksusområder, studerer på de beste skoler og universitet – og får bedre medisinsk behandling på egne sykehus med dyktigere leger og dyrere utstyr. Det er helt ok.

En Uber-sjåfør jeg kjørte med bare ristet på hodet da jeg fortalte ham at både skolegang og helsetjenester stort sett er gratis for alle i Norge. Slik kunne man ikke ha det i USA, mente han. Da ville de fattige bare utnytte systemet. Du tjener da ikke så mye, innvendte jeg. Men han var fornøyd. Han klarte seg, hadde penger til mat, hus og bil. Mye bedre enn folk i Afrika og Latin-Amerika. Det var slike land han sammenliknet landet sitt med. Ikke med avanserte, moderne samfunn i Vest-Europa.

Liten omsorg for de svakeste

Holdningene til de svakeste i samfunnet er et ømt punkt som avslører hvor gammeldags USA er. Overalt i de store byene ser man svært mange hjemløse. Med sine plastposer og skitne tepper vandrer de gatelangs og har trappeoppganger som nattlig leie.

En vesentlig andel av de hjemløse har alvorlige mentale problemer. Men de har ingen penger til å betale dyr helsehjelp og medisiner. Storsamfunnet har lite å tilby – selv i byer som San Francisco, med en svært så liberal og styrtrik befolkning. Dette er seriøse og økende problemer som ikke kan løses med en ny app på telefonen.

Så er det dødsstraffen, da. En straffemetode fra middelalderen. Mer er det vel ikke å si om den.

Bytt slagord til MAMA!

Så du skjønner, dette hypermoderne landet jeg trodde jeg skulle bo i fantes ikke. Mindre deler av USA er veldig moderne, men store deler fortsatt svært gammeldags. Både når det gjelder tankegang og samfunnsforhold.

Trump lovet å gjøre USA mektig igjen. Kanskje han foran kommende valgkamp bør bytte ut sitt nå litt slitte MAGA-slagord til MAMA:

Make America Modern Again!