Er Trump kriminell – eller var det bare en hyggelig telefonsamtale?

Kongressen i USA har avsluttet en lang rekke tv-sendte vitneprov om president Trumps behandling av Ukraina. Hva var det som startet denne riksrettsprosessen? Og hva skjer nå?

1. Hvordan startet riksrettsprosessen?

12. august sendte en CIA-ansatt som jobber i Det hvite hus et varsel. Der står det at presidenten forsøkte å presse et annet land til å hjelpe ham personlig. Landet skulle starte etterforskning av Trumps viktigste politiske rival på hjemmebane.

Varselet ble ikke offentlig kjent før over en måned seinere. Da fikk vi vite at landet var Ukraina. Og at varsleren mente Trump hadde forsøkt å presse Ukrainas nyvalgte president Volodymyr Zelenskij.

2. Trump ville at Ukraina skulle etterforske politisk rival.

Trump krevde at Ukraina startet etterforskning av politikeren Joe Biden fra det Demokratiske partiet og hans sønn Hunter Biden.

Sønnen til tidligere visepresident Joe Biden satt i styret i det ukrainske energiselskapet Burisma fra 2014 til oktober 2019. Her fikk han opptil 450.000 kroner i måned for sitt verv.

USAs daværende visepresident Joe Biden presset i 2015 Ukrainas sittende president Poroshenko til å kvitte seg med landets riksadvokat Viktor Shokin. Både USA, EU og andre vestlige land ville fjerne Shokin fordi de mente han var svært korrupt.

Trump ville ha far og sønn Biden etterforsket i Ukraina for korrupsjon. Han mente Shokin ble sparket for å unngå etterforskning av Burisma. Denne påstanden er avvist av dem som har undersøkte den.

3. Trump ville at Ukraina skulle etterforske demokratene

For det andre krevde Trump at Ukraina skulle etterforske – og bekrefte – at det var Ukraina som blandet seg inn det amerikanske presidentvalget i 2016, ikke Russland. Trump er republikaner, og ifølge ham var det demokratene som fikk hjelp fra Ukraina. Ikke han som fikk hjelp fra Russland.

Dette er en konspirasjonsteori som har blitt avvist flere ganger. Seinest under høringene i Kongressen denne uken.

4. Gjenytelse 1: Få besøke Trump i Det hvite hus

Trump brukte to pressmidler:

Ukrainas nyvalgte president Zelenskij ønsket et snarlig møte med USAs president. Han fikk beskjed om at et besøk hos Trump i Det hvite hus var avhengig av at han annonserte på tv at far og sønn Biden skulle etterforskes for korrupsjon.

Ukraina er i krig med opprørere i Øst-Ukraina som støttes tungt av Russland. Ukraina trenger både økonomisk og militær hjelp fra USA for ikke å tape denne krigen.

5. Gjenytelse 2: Få frigitt militærhjelp

Kongressen hadde tidlig i år vedtatt å gi Ukraina 3,5 milliarder kroner i økonomisk støtte for å kjøpe militært utstyr, og Trumps regjering sa at pengene skulle bli utbetalt 28. februar. Men Trump ga så en kontraordre om å holde tilbake pengene.

Ukrainerne fikk beskjed om at også frigivelsen av militærhjelpen var avhengig av en offentlig erklæring om etterforskning av Bidens.

6. Quid pro quo?

Å kreve en gjenytelse heter på latin Quid pro quo, som betyr at man får noe ved å gi noe. Trump har flere ganger nektet for at det var noe slikt krav om gjenytelser: «No quid pro quo», som han gjentok seinest på onsdag.

Demokratene mener likevel å kunne bevise at Trump har krevet gjenytelser. Og at han har brutt grunnloven ved å kreve private og politiske fordeler fra en fremmed statsleder. I USAs grunnlov står det at «forræderi, bestikkelser eller andre større forbrytelser» kan straffes gjennom en riksrett. Demokratene mener at Trump har gjort seg skyldig i bestikkelser.

7. En «perfekt» telefonsamtale?

25. juli ringte Trump til Zelenskij. I telefonsamtalen ber han Zelenskij etterforske to ting: Ukrainas inn blanding i 2016-valget, til fordel for demokratene (der Trump snakker om Crowdstrike). Og at Zelenskij får startet en etterforskning av far og sønn Biden.

Trump mente selv at dette bare var en hyggelig telefonsamtale. «En perfekt samtale» som han har gjentatt mange ganger.

Demokratene mener innholdet i samtalen beviser at Trump har brutt grunnloven. De sier den bekrefter hvorfor de var nødt til å starte en undersøkelse av mulighetene for å stille presidenten for riksrett. En beslutning som ble offentliggjort av lederen for Representantenes hus, Nancy Pelosi, den 24. september.

Trump har også snakket med Kinas president om Bidens, og bedt Kina om å etterforske dem.

Kineserne har likevel nektet å gjøre dette.

8. Riksrett-høringene: Trump-tilhenger snur

Kongressen startet med hemmelige høringer av vitner den 11. oktober. De siste to ukene har det vært åpne, tv-sendte høringer. Det mest spektakulære vitneprovet kom fra USAs EU-ambassadør Gordon Sondland. Han er en rik hotelleier, som støttet Trump med store pengesummer under valgkampen i 2016. Under de første, lukkede høringene benektet Sondland at han hadde vært med på å presse ukrainerne. Men så snudde han.

• Les også: Nøkkelperson i riksrettsprosessen bekrefter «quid pro quo»

I den åpne høringen på onsdag fortalte han at det hadde vært krav om gjenytelser, et quid pro quo. Et krav han mente kom direkte fra presidenten via hans personlige advokat Rudy Giuliani. Og at president Trump bare var opptatt av om det ble noen etterforskning (av Bidens) da de snakket sammen på telefon.

Sondland sa også at «alle» visste dette: Visepresident Pence, fungerende stabssjef Mulvaney, utenriksminister Pompeo og sikkerhetsrådgiver Bolton.

Men Sondland hadde ikke hørt direkte fra Trump at det var krav om gjenytelser. Tvert imot sa Trump i det motsatte til ham i en samtale – noe som mange av Republikanerne mener beviser at Trump ikke har gjort noe galt.

9. Hva skjer nå?

Etterretningskomitéen i Representantenes hus er nå ferdig med sine forundersøkelser. Disse skal nå sammenfattes og sendes til Justiskomitéen. Der skal eventuelle tiltalepunkter utarbeides. Og de fleste regner nå med at presidenten blir tiltalt og dermed stilt for riksrett.

Det er Representantenes hus som utarbeider tiltalen. Her har Demokratene flertall, slik at tiltalepunktene trolig blir vedtatt.

Så går saken videre til Senatet, som er Kongressens overhus. Her vil den bli ført som en rettssak, med vitner fra begge sider og med USAs høyesterettsjustitiarius som leder av forhandlingene. Trump har antydet at han kan komme til å vitne – enten muntlig eller skriftlig.

I Senatet har Republikanerne flertall. Og fordi en eventuell fellende dom må vedtas av 2/3 av alle senatorene regner de fleste med at Trump vil bli frikjent og kan fortsette fram til valget i november 2020.

• Vil du ha ukebrev fra Urix? Klikk her

10. Hvem vil tjene på riksrettssaken?

Mange i det Demokratiske partiet er engstelige for at riksrettssaken vil ødelegge for dem foran presidentvalget i november 2020 fordi 1) de vil ikke vinne saken og 2) Trump får all oppmerksomheten.

De fleste av Demokratene argumenterer likevel med at de ikke hadde noe valg. Når presidenten har gjort noe som er i strid med grunnloven, så må han tiltales. Å unnlate å gjøre noe ville være å svikte grunnlovens bestemmelser, sier de.

Republikanerne på sin side ser ikke ut til å frykte riksrettssaken. Ingen av deres medlemmer stemte for å starte riksrett under avstemningen i Representantenes hus, og det er heller ikke ventet at særlig mange av de republikanske senatorene vil støtte en fellende dom i Senatet.

Tvert imot håper man at denne saken kan engasjere Trumps kjernevelgere og få dem i enda sterkere grad til å møte opp ved stemmeurnene om ett år.

Foreløpig er USAs befolkning delt omtrent på midten i spørsmålet om Trump skal bli fradømt embetet. Men nye overraskelser kan komme, de gjør ofte det i dagens USA.

Vi får se hva som skjer – som president Trump pleier å si.

• Vil du ha nyhetsbrev fra Urix? Meld deg på her