Er militærmakt bra for sikkerheten i Rio?

Sist fredag undertegnet Brasils president Michel Temer et dekret som gir de militære det overordnede ansvaret for sikkerheten i delstaten Rio de Janeiro.

Begrunnelsen for det drastiske tiltaket er at volden har økt kraftig de siste par årene.

Likevel er det mange som spør seg om sikkerhet er det eneste motivet til den upopulære presidenten.

Samba og ransbølge

Den direkte foranledningen for presidentens dekret var at det årlige karnevalet her i Rio nå i februar var preget av uvanlig mye ran og vold.

Voldsbølgen skapte overskrifter verden over, og kastet lange skygger over den store festen, som er Brasils stolthet og en stor inntektskilde for byen Rio de Janeiro.

Likevel var det knapt noen som ventet en så sterk reaksjon, og presidentens beslutning skal også ha kommet overraskende på den militære ledelsen.

«Bakrus» etter OL

Volden under karnevalet bekrefter en utvikling som startet for alvor etter De olympiske sommerleker i Rio de Janeiro i 2016.

Da var byen i praksis konkurs, og investeringene i sikkerhet og sosiale prosjekter i fattigkvartalene, de såkalte «favelaene», ble redusert kraftig.

Dermed kom de kriminelle bandene tilbake, etter å ha blitt effektivt bekjempet av Rios myndigheter gjennom flere år.

• Les også: Brasil taper kampen mot volden

«Fredsstyrken» UPP

Kjernen i Brasils vellykkede kamp mot narkobandene var UPP, såkalte fredsstyrker, som etablerte seg inne i favelaene og etablerte personlig kontakt med de fattige beboerne.

Men situasjonen er blitt stadig vanskeligere for UPPs folk de siste par årene.

Favela-beboerne gir dem skylden for at de sosiale prosjektene er uteblitt, og den økonomiske krisa i Rio har ført til at lønna deres kommer flere måneder på etterskudd.

Fallitt for «freden»

Beslutningen om å gi de militære hovedansvaret for sikkerheten i Rio, er en fallitterklæring for det «fredsarbeidet» som har vært drevet her i Rio de siste årene.

I dette bildet er utstrakt og økende korrupsjon innen UPP og andre politietater en viktig faktor.

General Walter Braga Netto, som skal lede den nye militærstyrken, gjør det da også klart at kamp mot korrupsjon innen politiet blir en viktig del av hans oppdrag.

Høy kriminalitet, men …

De siste to årene er mer enn to tusen mennesker drept i voldshandlinger i Rio de Janeiro. Det er en økning på mer enn 25 prosent siden 2016.

Likevel er det en rekke byer i Brasil der drapsraten er høyere – uten at regjeringen har satt inn de militære.

Dessuten er kriminaliteten i Rio fortsatt lavere enn for 10 år siden, da myndighetene satte i verk sin store satsing på sikkerhet foran fotball-VM og sommer-OL.

En omstridt president

Mange spør seg derfor om kriminaliteten er den eneste årsaken til at Brasils president nå vil sende store hærstyrker til Rio.

Michel Temer er den mest upopulære statssjef i landets historie, med en oppslutning helt nede på 4–5 prosent.

Det er derfor flere kommentatorer her i Brasil som ser presidentens beslutning som et forsøk på å øke sin popularitet.

Sikkerhet for hvem?

Hos flertallet av Rios befolkning vil trolig presidentens beslutning falle i god jord.

For millioner av mennesker er volden en grusom daglig belastning, og det er den fattige befolkningen som bærer det aller meste av byrdene.

Men langt fra alle opplever økt statlig voldsmakt som økt trygghet, for unge, svarte menn er sterkt overrepresentert blant dem som blir drept av politi og militære.

Og mange spør seg om soldater egentlig er egnet til å bekjempe narkokriminelle inne i Rios favelaer.

• Les også: – Soldatar er ikkje løysinga i Rio