Utenriksminister Jan Petersen tror nå det er mulig å få godkjent den utvidede EØS-avtalen i tide til EU-utvidelsen 1.mai 2004.
På grunn av Polens innsigelser har det vært usikkert om tidsfristen holdt. De gamle EU-landene og alle de ti nye,
unntatt Polen, ble enige om en ny EØS-avtale allerede for over to måneder siden. Polen har blokkert avtalen med sine krav om større fiskekvoter fra Norge for å holde oppe den polske fiskeforedlingsindustrien.
På et møte mellom Polen, Norge og EU-kommisjonen sist torsdag signaliserte polakkene vilje til kompromiss, selv
om fiskekvotene ikke var blitt større. Derimot skal kvotene fordeles over hele året.
Godtatt fredag
Møtet ble holdt på lavere embetsmannsnivå, og de polske diplomatene sa at utkastet til løsning måtte endelig godkjennes i Warszawa. EU-kommisjonen hadde satt en frist til fredag klokka 18. Like før fristen ringte den polske forhandlignslederen Jan Truszczynski til EUs forhandlingsleder Percy Westerlund og sa at han godtok løsningen.
Men en skriftlig godkjennelse kunne han ikke gi før over helga. I Warszawa ville ingen gi opp sin EØS-posisjon før etter folkeavstemningen om EU-medlemskap lørdag og søndag. Den polske regjeringen hadde gått så sterkt ut mot deler av innholdet i den nye EØS-avtalen at den ikke kunne tape
ansikt rett før EU-avstemningen.
Men med stort ja-flertall (77 prosent av stemmene) kan regjeringen slappe av, selv om bare 58 prosent av de stemmeberettigede avgav stemmer. Når Polen trer inn i EU neste år, blir det unionens sjette største land med nesten 40 millioner innbyggere.
Et enormt marked
Hvordan kunne Polen settes seg slik på bakbeina og nekte å godta den nye EØS-avtalen. En avtale de 15 EU-landene og de andre ni søkerne gikk inn for etter harde forhandlinger med de tre utenfor: Norge, Island og Liechtenstein.
Noe av forklaringen er at Polen er det dessidert største av de ti nye EU-medlemmene, og ikke bare det: Polen med sine 40 millioner innbyggere er nesten like stort som de ni andre landene til sammen (de utgjør ca 47 millioner). Polen har dermed en unik slagkraft, selv om landet ennå helt ikke kommet ut av slagskyggen fra kommunisttida.
Bondebefolkningen lever mange steder som den har gjort hele etterkrigstida, med et arbeidsintensivt jordbruk og for
få moderne maskiner. Industrien er nedslitt mange steder,
men det har skjedd en del de siste årene, og som EU-medlem ligger veien åpen for utenlandske investeringer. I det hele tatt er Polen et enorm "marked" for resten av Europa.
Vi må også huske at Polen har et godt utviklet skolevesen, og at godt over 80 prosent av de unge fullfører
videregående skole. Og ikke å forglemme, Polen er NATO-
medlem siden 1999. Dette har gitt landet en ny plattform
å stå på, ny selvtillit og tro på seg selv, ikke minst i forhold til Russland.
USAs nære venn
Polen har også markert seg som USAs beste venn i Europa sammen med Storbritannia og Spania. landet gikk tidlig ut med støtte til USAs krigsplaner mot Irak, og stilte opp med soldater. Nå har USA gitt Polen ledelsen av én av okkupasjonssonene i Irak.
Det tette båndet til USA kan nok delvis forklares med at USA har en svært stor polsk-ættet befolkning, og at polakker flest derfor føler seg knyttet til USA. Mange vesteuropeiske politikere som var imot angrepet på Irak, har kritisert Polen for den støtten landet har gitt president George W. Bush, men polakkene har ikke latt seg påvirke av denne kritikken.
Det er tydelig at det gode forholdet til USA har vært med på å gi Polen troen på seg selv i en slik grad at landet har vært en tøff motpart både for lille Norge og EU-apparatet i forhandlingne om EØS-avtalen.
At Polen har holdt den tøffe linja til etter EU-avstemningen var over, kan kanskje ha vært medvirkende til det gode resultatet for ja-siden. Og med EU-medlemskap og EØS-avtale i boks kan Polen tre inn i Europa igjen. Det
blir kanskje snart slutt på billige, velutdannede polske jordbærplukkere på norske årkrer.