Lederne for landene i eurosonen har i 14 timer diskutert betingelsene for nye kriselån i Brussel. I dag morges ble de endelig enige.
Klokken 08.45 twitret den belgiske statsministeren Charles Michel at partene er enige. Også en talsmann for den kypriotiske regjeringen hevder at «det ser ut som om vi har en løsning». Det samme skriver Maltas statsminister Joseph Muscat.
Kort tid etter bekreftet EU-president Donald Tusk at eurolandene enstemmig har blitt enige om en avtale som skal tilby Hellas en tredje lånepakke.
Har forhindret «Grexit»
– Dette vil gjøre det mulig for Hellas og komme tilbake som normalt, sa Tusk under en pressekonferanse i etterkant av møtet.
– Hellas har fått strenge betingelser som de er nødt til å møte, fortsatte han.
I følge lederen i EU-kommisjonen Jean-Claude Juncker betyr dagens avtale at det ikke blir noen «Grexit», altså¨at Hellas ikke må forlate eurosonen.
Avtalen skal ifølge Tusk inkludere «omfattende reformer og økonomisk støtte», men han presiserer at det fremdeles avhengiger av at det greske parlamentet godkjenner reformene.
Trenger mellom 82 og 86 milliarder euro
Innholdet i avtalen er ikke umiddelbart klart. Men det er ventet at grekerne går med på flere harde reformkrav. Trolig innebærer det også en enighet også at regjeringen i Aten må vedta de første reformene innen blant annet moms og pensjon allerede onsdag.
Det kan bane vei for forhandlinger om en ny lånepakke. I alt anslår eurogruppen at Hellas trenger mellom 82 og 86 milliarder euro for å holde økonomien flytende de neste årene.
– Jeg støtter nye forhandlingene fullt og helt, men tilliten til Hellas må bygges opp igjen, sier Tysklands forbundskansler Angela Merkel som legger til at Hellas har en lang og vanskelig vei foran seg når de nå må gjennomføre nye reformer.
To vanskelige punkter
Tidligere i dag meldte The Guardian at Hellas statsminister Alexis Tsipras hadde gått med på de fleste punktene i det fire sider lange utkastet med reformforslag, men det skal var dyp uenighet om en setning som åpner for en midlertidig grexit om ikke det blir enighet om en ny lånepakke.
Dersom eurosonen skal gå med på nye forhandlinger om en tredje lånepakke, krever de at det greske parlamentet må godta at kreditorene i enda større grad enn i dag, kan detaljstyre den økonomiske politikken. Det er særlig to punkter det strides om.
Det første dreier seg om hvilken rolle Det internasjonale pengefondets (IMF) skal ha når det gjelder gjennomføringen av reformene.
IMF regnes som den tøffeste kreditoren i troikaen som også består av EU og Den europeiske sentralbanken.
Det andre punktet som nå diskuteres er kravet om at Hellas skal gjennomføre privatiseringer tilsvarende 50 milliarder euro. Grekerne hevder at de maksimalt kan klare 17 milliarder.
- Les også:
- Les også:
Ifølge Reuters skal finansministrene i EU kranglet så kraftig under lørdagens møte at det måtte avbrytes for å roe ned gemyttene.
Foto: Eric Vidal / ReutersKravene er enda tøffere
Grekerne kan bli ilagt ny, streng overvåking fra långiverne, som vil sikre at reformer i momsregime, pensjonssystem og privatisering blir etterlevd.
Om hele pakken blir gjennomført som eurolederne ser for seg, kan det imidlertid bli åpnet for å lette den enorme gjeldsbyrden i Hellas gjennom lengre løpetid. Rene kutt i gjelden er ikke aktuelt.
De foreslåtte kravene skal være tøffere enn de betingelsene Tsipras tidligere har avvist som absurde og som grekerne stemte nei til i folkeavstemningen forrige helg.
Reformene må vedtas onsdag
Ifølge forslaget som ble diskutert natt til mandag, må de første reformene vedtas av nasjonalforsamlingen i Aten allerede onsdag.
Hvordan Tsipras skal sikre et flertall i nasjonalforsamlingen for planen, er uklart. Flere krefter i det venstreorienterte regjeringspartiet Syriza er sterke motstandere av det man ser som kapitulasjon overfor kreditorene etter valgløfter.
- Les også:
- Les også:
Saken oppdateres
