NRK Meny
Normal

Her hjelpes skadde syrere

Legene jobber på spreng under svært enkle forhold for å behandle alle de skadde opprørssoldatene og sivile fra Syria.

Syrisk lege i Tyrkia

Adib skal tilbake til krigen i Syria etter at sårene er leget.

Sidsel Wold og Mohammed Alayoubi i Tyrkia

Dr. Hassan Ghannem har hverken sterile hansker eller legefrakk, og det medisinske utstyret er av enkleste sort. Det stopper han ikke fra å ta ut stingene fra en opprørssoldat som nylig ble operert for granatskader.

Han arbeider med syriske flyktninger ved den tyrkiske siden av grenser, selv om han ikke har lov til det.

– Det er vanskelig å jobbe her, for vi har ikke lov til å praktisere her i Tyrkia. Vi forstår at tyrkiske myndigheter krever at papirene er i orden, men vi behandler våre syriske pasienter likevel, sier Ghannem.

Sykestuen er et såkalt «safehouse», som er en privat leilighet syrerne leier for å ta vare på de som kjemper for et fritt Syria. Det er nemlig ikke plass til syrere ved tyrkiske sykehus.

Skutt i foten

På en klinikk et annet sted i Syria bæres en ung mann inn og settes ned på sofaen i venteværelset. Han ikledd svarte joggebukser og svart hettegenser.

Det halvlange håret henger nedover og dekker deler av ansiktet. Han ser medtatt ut, og orker ikke å veksle et ord med noen.

På veggene i det utendørs venterommet har noen malt det nye syriske flagget sammen med det tyrkiske, og med symbolet til hjelpeorganisasjonen Røde halvmåne.

Den skadde syreren med bandasje og gips på venstrefoten, blir hjulpet videre inn på klinikken.

Den syriske legen Hassan Ghannem

Den syriske legen Hassan Ghannem tror opprørerne vil seire. Selv flyktet han for noen måneder siden fra Aleppo, etter å ha vært fengslet.

Foto: Sidsel Wold / NRK

– Han er los for syriske flyktninger. For tre dager siden ble han skutt i foten med kalasjnikov rett ved grensen, forklarer den syriske legen Hassan Ghannem mens han undersøker benet til sin landsmann.

Losen hadde med seg 21 syrere over grensen, på flukt fra kampene i Aleppo. Han vrir seg i smerte når bandasjene tas av for at såret skal undersøkes.

– Du er tapper, unge helt, sier legen for å berolige pasienten.

Enkelt men effektivt

Klinikken i Antakya er drevet for penger samlet inn av eksilsyrere, og av en organisasjon av syriske leger utenlands.

I hjemlandet blir legekolleger forfulgt og drept hvis de hjelper skadde opprørere eller personer som har protestert mot regimet.

I fjor organiserte Hassan Ghannem demonstrasjoner i hjembyen og endte opp i arresten. Seks måneder var han i fengsel.

Nå jobber han og rundt 15 andre syriske leger for å lappe sammen syriske opprørssoldater, smuglere og sivile.

Behandlingsrommet er knøttlite. Utstyret er en benk, en seng pasienten ligger på og et trillebord med medisiner.

Kontoret ved siden av er møblert med to stoler og et skrivebord og en vifte. Ingen PC, ingen bøker, intet kartotek. Her skjer alt ad hoc.

Legene stiller i dressbukse og sivil skjorte, det er ikke så nøye med hvit frakk når krigen kaller.

Mobiltelefonen ringer i ett sett. Mange trenger hjelp. Hele tiden.

Hadde ventet seg mer av Vesten

– Se her! Han har følelser. Såret kommer til å gro! Vi trenger ikke å amputere, nærmest roper Ghannem, som til vanlig har sin egen spesialistpraksis i Aleppo.

Syrisk krigsklinikk i Antakya

På veggene i venterommet er det malt tre flagg, det tyrkiske, det kjente symbolet til Røde halvmåne - og det nye syriske flagget.

Foto: Sidsel Wold / NRK
Det nye syriske flagget malt på klinikk i Antakya

Slik ser opprørernes nye utgave av flagget ut.

Foto: Sidsel Wold / NRK

En tyrkisk lege som også har sett på foten med skuddsåret til den unge flyktninglosen hadde kommet til en annen løsning. Deler av beinet måtte fjernes, altså amputeres.

– Vi syriske leger vil forsøke å redde liv og lemmer så langt vi kan, sier Hassan Ghannem til oss.

Først må han få tak i antibiotika fra et apotek, men alle tyrkere forstår ikke arabisk. Til slutt må NRKs tolk hjelpe til. Riktig type antibiotika leveres etter et kvarter.

Den unge losen bæres ut igjen, og Hassan Ghannem forsikrer om at han er på beina om et par uker.

– Vi trenger ham i Syria nå, sier han.

Nok en ung mann kommer inn, han kan ikke være mer en 18-19 år.

– Han har fått ødelagt en av testiklene sine i et helikopterangrep, forklarer legen oss. Han er videreutdannet som urolog, og problemet er midt i det vanlige fagfeltet hans. Feltkirurgi er det ikke.

– Jeg vet ikke, men kanskje han kan produsere barn i fremtiden.

Legen ser mange krigsskader og han er opprørt over at europeiske demokratiske land ikke støtter syrernes kamp for demokrati.

– Vi trenger at dere skandinaver står med oss, sier han.

– Hvorfor støttet Vesten kampen mot Gadaffi i Libya? Gikk inn i krigen mot Saddam i Irak? De var diktatorer. Bashar al-Assad er også diktator. Hva er forskjellen? spør han.

Hassan Ghannem hadde ventet seg mer av de vestlige demokratiene, som er hans forbilder.

Tyrkia lukker ører og øyne

Derimot har nabolandet Tyrkia stilt opp, med kraftige utskjellinger, sanksjoner og ly for flyktninger.

På vårt spørsmål om hvordan tyrkiske myndigheter stiller seg til at syriske leger opererer opprørssoldater i Tyrkia, svarer doktor Hassan ved å holde seg for det ene øyet og smile.

– De later som om de ikke ser det.

Tyrkias åpne støtte til opprørerne gjør det mulig for soldatene fra Den frie syriske hæren å dra inn og ut av Syria, selv om Tyrkia har intensivert grensepatruljeringen etter at et tyrkisk jagerfly ble skutt ned av en syrisk rakett.

Å jobbe som lege under så primitive forhold er krevende, men viktig, mener Hassan Ghannem.

Aller helst vil han tilbake til Aleppo og fortsette praksisen og sitt vanlige liv der. Men ikke akkurat nå.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt