Norske myndigheter lettet over enighet på dramatisk EU-toppmøte

Forhandlingene varte til klokka 4.30 fredag morgen. Men til slutt klarte de 28 stats- og regjeringssjefene i EU å få på plass en avtale som alle kunne slutte seg til.

– En lang og hard diskusjon, oppsummerte Østerrikes statsminister Sebastian Kurz på vei ut.

Enigheten går ut på at EU-land i fellesskap skal ta hånd om flyktninger og migranter som plukkes opp i Middelhavet og settes i land på europeisk side.

Støtte fra Norge

– Først og fremst synes Norge det er positivt at EU-landene kom til enighet, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide til NRK.

Men det skal være fullstendig frivillig å delta i innsatsen. Det var et ufravikelig krav for enkelte medlemsland i øst. Norske myndigheter støtter tanken om frivillighet.

– Realiteten er at mange EU-land har tatt imot mange flyktninger fram til nå mens enkelte land knapt har tatt imot noen, sier Norges utenriksminister.

– Fra norsk side er vi opptatt av at de løsninger som finnes skal respektere menneskerettighetene og flyktningkonvensjonen. Og at de bidrar til en byrdefordeling, sier Søreide.

– Ingen asylsøker har rett til å velge seg ut et land innenfor EU eller Schengen som har en asylprosess på plass. På den andre siden trenger vi solidaritet med ankomstlandene, sier Tysklands forbundskansler Angela Merkel.

• Urix forklarer: Derfor er Merkel fanget i et politisk trekantdrama

Dramatisk

Italia er blant landene i Europa som har tatt imot flest flyktninger. Landets nye regjering markerte seg sterkt på møtet og truet med å blokkere alle vedtak om ikke de øvrige EU-landene godtok italienernes krav om å legge om asylpolitikken.

Den beinharde tilnærmingen skal ha utløst gnisninger inne i møtelokalene. Men til slutt klarte stats- og regjeringssjefene likevel å bli enige.

– Nå er ikke Italia lenger alene. Vi er fornøyde, sier den italienske statsministeren, Giuseppe Conte.

• Norge tar imot 15 migranter fra skipet Lifeline

Mottakssentre i Afrika

I enigheten fastslås det også at EU skal vurdere mulighetene for utvikling av et system for ilandstigning i Nord-Afrika.

Det EU håper på der, er et samarbeid med FN og nordafrikanske land om mottakssentre for flyktninger og migranter som plukkes opp i Middelhavet, men som føres tilbake til afrikansk side før de rekker å nå fram til europeisk havn.

– Vi er glade for at vi for første gang vil få mottakssentre utenfor EU. Dette har vi ønsket oss en stund nå, sier Østerrikes statsminister Sebastian Kurz.

EU lover å hente ut kvoteflyktninger fra disse leirene. Også her skal deltakelse være fullt ut frivillig fra medlemslandenes side.

Norge støtter mottakssentre på afrikansk side

Norske myndigheter er positive til tanken om mottakssentre på afrikansk side av Middelhavet.

– Det kan bety at man får avklart reell flyktningstatus på et tidligere tidspunkt, sier Ine Eriksen Søreide.

– Mange mennesker vil da la være å legge ut på en farefull ferd over Middelhavet dersom de ikke har beskyttelsesbehov, mener utenriksministeren.

Kontrollsentre ved Middelhavet

Det EU har vært ute etter, er et helt nytt system for å ta hånd om flyktninger og migranter som plukkes opp i Middelhavet. I enigheten som nå er på plass, legges det opp til at dette systemet skal bli en felles EU-innsats.

Tanken er at EU skal opprette et nettverk av såkalte kontrollsentre i medlemsland langs middelhavskysten. Der skal det gjøres en første siling av flyktninger og migranter som settes i land. I etterkant vil en del av flyktningene og migrantene bli omfordelt til andre medlemsland for videre oppfølging.

Alt dette skal skje på frivillig basis, understrekes det. Kun medlemsland som selv ønsker det, skal delta.

Dropper obligatoriske kvoter

Det nye systemet skiller seg dermed fundamentalt fra ordningen med obligatoriske kvoter som EU vedtok som en midlertidig løsning for å avlaste hardt pressede Hellas og Italia under flyktningkrisen i 2015.

Flere land stemte imot da vedtaket ble gjort, og da ordningen kom i gang, møtte EU kraftig motvilje. Den varte helt til kvoteprogrammet ble avsluttet i fjor. Idag er bare 34.691 asylsøkere er blitt omfordelt, mens det opprinnelige målet var 160.000 asylsøkere.

Polens statsminister Mateusz Morawiecki mener det nye kompromisset er «veldig godt». Polen er blant dem som har nektet å godta de obligatoriske kvotene.

– Vi er blitt enige om et godt kompromiss. Vi er veldig fornøyd med avtalen, sier Morawiecki.