Nytt håp for Sudans framtid

Folket fyller gatene i Khartoum, vifter med flagg og viser seierstegn med hendene.

For første gang på lenge demonstrerer de ikke, men de feirer avtalen som er inngått mellom militærrådet og protestbevegelsen i Sudan.

– Martyrenes blod har ikke blitt spilt forgjeves, roper folkemengden.

Nasjonalsangen strømmer ut fra tv-aparater i hovedstaden og pressekonferansen der avtalen ble kunngjort vises om og om igjen i reprise.

– Nå kan vi gratulere hverandre. Vi har kommet oss gjennom en vanskelig fase. Ofte følte vi at revolusjonen vår var blitt kapret, men i dag kan vi feire vår seier, sa Mohamed Hussein, som har tatt med seg barna sine i bilen for å se på feiringen.

• Les mer: Sudans militærjunta innrømmer overgrep mot demonstranter
• Les mer: Fiskar opp lik frå Nilen etter massakren i Sudan

Hva har de blitt enige om?

Militærjuntaen og protestbevegelsen har blitt enige om to hovedpunkter.

Det første er at Sudan skal styres av et råd med roterende militært og sivilt lederskap i en periode på tre år.

Militærjuntaen heter Transitional Military Council (TMC) og landets protestbevegelse kalles Forces for Freedom and Change (FFC).

Avtalen mellom de to innebærer at militærrådet ikke kan sitte på makten alene fram til neste valg.

Dette er et viktig steg framover for protestbevegelsen, fordi militærrådet tidigere har sagt at de ville lede landet i hele overgangsperioden på tre år.

Det andre de har blitt enige om er en nasjonal og uavhengig etterforskning av volden mot demonstranter den siste tiden. Det har vært viktig for protestbevegelsen å få svar på hvem som står bak drap og vold mot demonstranter.

Mange mener det er nestlederen i militærjuntaen, Mohammed Hamdan Dagolo, som står bak volden. Han er kjent for sin brutale fortid som krigsherre i konflikten i Darfur, og skal ha mange liv på samvittigheten.

Avtalen er en seier for protestbevegelsen fordi de kanskje kan få svar på om det var nestlederen som er ansvarlig for drapene på demonstranter.

Hvorfor har folket demonstrert?

Folket ønsker seg et demokratisk styre i Sudan.

Demonstrasjonene startet i desember i fjor, da daværende president Omar al-Bashir tredoblet brødprisene. Folket var frustrerte og sinte på presidenten fordi de ikke hadde råd til mat.

Befolkningen hadde levd under Bashirs tøffe styre i tretti år og ville ha ham fjernet. Etter at han kom til makten i et militærkupp i juni 1989 forbød han alle politiske partier, og forfulgte og henrettet politiske motstandere.

11. april ble Bashir satt i husarrest og militæret tok over makten. De lovte å sette sammen en sivil regjering etter en overgangsperiode, men det har mange mistet troen på at kommer til å skje.

De som kjempet for å få Bashir avsatt mener militærrådet bare er en forlengelse av hans brutale styresett.

Demonstrantene består blant annet av høyt utdannede sudanere med doktor- og mastergrader. Demonstrasjonene ledes av organisasjonen Sudanese Professionals Association (SPA), som består av leger, helsearbeidere og advokater.

Kvinnene står i spissen, og særlig den 22 år gamle arkitektstudenten Alaa Salah. Hun kalles Kandaka som betyr «den nubiske dronning».

Salah kler seg i det tradisjonelle antrekket som ble brukt av dronninger i det nubiske riket Kush, som var der Sudan ligger i dag for 3000 år siden.

Den hvitkledde kvinnen har blitt et symbol på kampen for demokratiet i Sudan.

• Les mer: Tredobla brødprisen – økonomisk krise har sett fyr på Sudan
• Les mer: Fant kofferter stappfulle med penger hos ekspresidenten

Hvordan kom de til enighet?

Det har ikke sett veldig lovende ut fram til nå på grunn av manglende tillit mellom partene.

Protestbevegelsen vegret seg for direkte samtaler med en part som skal ha drept over 100 av deres egne den 3. juni. Derfor tok det tid før forhandlingene ble gjenopptatt.

Militæret på sin side skal ha kastet inn nye elementer i forhandlingene hver gang partene nærmet seg en enighet. Dette har skapt tvil om militæret egentlig har ønsket seg en avtale.

Etter at nye demonstranter ble drept 3.juni har det vært sterkt press mot militærrådet. Det har ikke virket som om TMC er skikket til å styre landet på grunn av demonstrasjoner og uro. Dermed har protestbevegelsen styrket posisjonen sin, og militærrådet har trolig måttet komme dem i møte.

Forhandlerne tvang de to partene til å snakke sammen i går, og så kom avtalen omsider i havn.

Hva har avtalen å si for Sudan?

Avtalen skaper håp for alle dem som har demonstrert for et nytt styresett i Sudan.

Militærrådet har stått fast på at de ikke ønsker å dele makten, men har nå gitt etter for kravet fra protestbevegelsen. Derfor kan dette være en historisk mulighet til å skape fred.

Enigheten åpner for at det ressursrike landet kan få på plass et system som kan tjene folkets interesser. Kanskje kan avtalen føre Sudan ut av den situasjonen landet har vært i over lang tid, uten noen president og med et militærregime som blir sett på som en forlengelse av Omar al-Bashirs brutale styre.

Om ikke avtalen fører til et nytt demokrati med det første, skaper den i alle fall håp om et friere samfunn for folket i Sudan.