De 109 landene om har forhandlet om teksten på konferansen i Dublin, godtok alle kompromisset som den irske møtelederen Daithi O'Ceallaigh la fram tidligere på dagen.
Dette til tross for at flere land, særlig afrikanske, gjerne skulle sett et enda sterkere forbud.
Selv om avtalen ikke er et totalforbud, forbyr den i praksis all klaseammunisjon som noen gang er blitt brukt i krigshandlinger. Den slår fast at lagre skal destrueres så fort som mulig, og setter opp et rammeverk for opprydding og bistand til ofre for klasevåpen.
Flere vestlige land har under forhandlingene forsøkt å få på plass en overgangsordning for å trekke ut tidspunktet for når et forbud skal tre i kraft, men det ble det ingenting av.
Brown snudde
Forhandlingene fikk et endelig gjennombrudd da den britiske delegasjonen besluttet å legge bort sin motstand mot sentrale deler av teksten.
Britene har under de ti dager lange forhandlingene vært blant dem som har kjempet for de største unntakene fra et forbud, men på direkte ordre fra statsminister Gordon Brown ble denne linjen oppgitt onsdag.
Brown beordret samtidig at alle britiske våpen som vil bli omfattet av forbudet, ikke lenger skal være i bruk.
Undertegnes i Oslo
Den vedtatte teksten vil formelt bli presentert under Dublin-konferansens avsluttende dag fredag. Trolig vil brorparten av de 109 landene da kunngjøre at de vil slutte seg til avtalen, mens enkelte formelt har varslet de vil konsultere hjemlige regjeringer før de gjør det.
Traktaten vil så bli undertegnet i Oslo i desember, samme sted hvor prosessen om en internasjonal avtale ble dratt i gang for to år siden.
Les:
Les:
Les: