Engelskmennene skotter over grensen

Etter nesten ni mil på motorveien A1 (Storbritannias lengste nummererte vei) fra Edinburgh og sørover, er det liten tvil om at du er kommer til en grense. Nemlig grensen mellom to land i et kongerike. Grensen mellom Skottland og England. På hver side av veien vaier det henholdsvis et engelsk, et skotsk og et britisk flagg. Og ellers to litt slitne gatekjøkkenvogner som ser ut til å meste oppmerksomhet.

I århundrer har denne grensen flyttet seg nord og sør gjennom kriger mellom de to landene, inntil unionen for over 300 år siden hvor den mistet mye at betydningen. Nå er denne geografiske grensen i ferd med å bli en politisk grense.

Mangedobbel oppslutning

Mange trodde riktignok at alt snakket om grenser ville dø ut da et flertall av skottene stemte nei til løsrivelse for Skottland i fjor høst. De tok feil. Veldig feil.

For gjennom valgkampen opp mot det britiske parlamentsvalget 7. mai har nok en gang spørsmålet om identitet og tilhørighet kommet på dagsorden. Det skotske nasjonalistpartiet (SNP) fosser frem på alle meningsmålinger, tidligere denne uken kom det en måling som sa at de kom til å sope med seg samtlige av Skottlands 59 valgkretser. Ved forrige valg vant de seks.

Hvis Skottland de neste fem årene nesten utelukkende skal representeres av et parti i det britiske parlamentet – hva får det å si i England? Og ikke minst de som befinner seg aller nærmest Skottland?

NRK setter kursen mot Englands aller nordligste by, Berwick-upon-Tweed. Den raskeste veien dit er å fly til Edinburgh og deretter kjøre en drøy time ned den nevnte motorveien A1.

Langs veien fra flyplassen mot grensen ser vi svære skilt som reklamerer for SNPs kandidat i Skottlands sørøstligste valgkrets. Her, som i mange andre kretser, ligger de an til å vinne. Men i det vi krysser grensen forsvinner de gule valgplakatene. Partiet stiller naturlig nok ikke til valg i England. Vi skal derimot finne ut at enkelte skulle ønsker at de gjorde nettopp det.

Grensebyen

Noen få kilometer senere ønsker et skilt oss velkommen til Berwick-upon-Tweed. En kystby med drøye 12.000 innbyggere. Selv om den ligger nær motorveien, er byen relativt isolert. Fra begge kanter innsnevres nemlig motorveien til to felt, noe som er et sårt punkt for mange.

Det førte blant annet til at statsminister David Cameron droppet besøk her tidligere i år, da det var for risikabelt for timeplanen dersom han ble stående i kø. Trenger de ambulanse hit, kan det ta opptil én time hvis trafikken er på sitt verste.

Bak disken i en nystartet kafé i nærheten av hovedgaten, treffer vi John Simpson. Han har bodd her i hele sitt liv, med tre minutter til Skottland som han sier. Men han beskriver de to sidene av grensen som to forskjellige verdener.

– Det er enorme forskjeller. Særlig når det gjelder helse og utdanning. I Skottland er det gratis å gå på universitetet, mens du i England må betale en høy studieavgift. Helsetjenestene i Skottland er stort sett gratis, ikke egenandeler på resepter osv., mens i England er det motsatt. Her må du betale om lag £9,4 per resept eller medisin, forteller Simpson med harme i stemmen.

– Så hvis du hadde bodd noen minutter lenger nord, ville systemet vært helt annerledes for deg?

– Helt annerledes. Den friheten de har der, i forhold til her, er utrolig, sier han og rister på hodet.

Selv om Skottland stadig er en del av Storbritannia, bestemmer landets selvstyreregjering over samferdsel, helsevesen og utdanning. Selvstyreregjeringen er det SNP som leder. Og de prioriterer annerledes enn den britiske regjeringen. Etter valget er de lovet enda mer selvbestemmelse, og det betyr trolig ytterlige forskjeller.

Vil stemme på SNP – i England

Vi har avtalt å møte en ung mann som heter James Jobson. Han administrerte nemlig en litt pussig Facebook-gruppe i fjor. En ja-kampanje for et løsrevet Skottland – i en engelsk by hvor ingen hadde stemmerett. Men Jobson er lidenskapelig opptatt at Skottland og SNP, og har det siste året jobbet for dem. Fordi han bor i England, kan han ikke stemme på dem.

– Jeg er skuffet, men det er ikke noe jeg kan gjøre noe med så lenge jeg ikke bor i Skottland. Men jeg er veldig klar for å støtte dem, drive kampanje for dem, og gjøre alt jeg kan for at de skal gjøre et bra valg, sier Jobson.

18-åringen kan i år stemme for første gang, men kommer ikke til å bruke stemmeretten. Det er bare ett parti for ham. Et som han ikke kan stemme på.

Det er flere i Berwick-upon-Tweed som har sansen for Skottland. For noen år siden ble det satt i gang en kampanje for å få flyttet grensen til sør for byen, slik at byen igjen kunne bli skotsk. Det ble ikke flertall.

I et nystartet mikrobryggeri noen hundre meter lenger øst, treffer vi skotske Bruce Hamilton – «et skikkelig skotsk navn» ler han ironisk når vi hilser. Han kaller seg en strategisk velger, og heier på nettopp SNP.

Ifølge ham har de fleste skotter i årevis stemt på hva som helst bare det tilhørte Labour, men har nå fått øynene opp for at SNP har noe annet å tilby. Noe som ikke styres fra London. En politikk mange også ønsker seg sør for grensen.

– Nicola (Sturgeon, SNP-lederen) sier "gi oss makten så sprer vi politikken vår sørover". Derfor vil så mange sør for grensen gjerne stemme på henne, smiler Hamilton lurt.

Eieren av stedet, David Cook, er innfødt i byen, men har jobbet mye i Skottland. Selv stemmer han Labour, men skulle gjerne sett en regjeringskoalisjon mellom SNP og Labour.

– Jeg sympatiserer veldig med politikken til SNP, og det vet jeg det er mange her i nordøst som gjør. Nordøst-England har ikke så mye til felles med Westminster-eliten, og særlig ikke de konservative, som er parti for Sørøst-England sier han.

Ja, London snakker de færreste varmt om her, enten de bor nord eller sør for grensen.

Prøver å vinne for første gang på over 40 år

Likevel ser det ut til at partiet til sittende statsminister David Cameron vinner valgkretsen her. For første gang på over 40 år.

Liberaldemokratene har vunnet her i hvert eneste valg siden 1972, med den samme kandidaten hver gang, men i år han har trukket seg, og nå ser det ut som det kan bli ny partifarge i kretsen.

Anne-Marie Trevelyan heter den konservative kandidaten.

– England utgjør over 80 % av befolkningen, men det er stor frykt for at dersom SNP utsletter Labour i Skottland så blir vi på engelsk side satt under hardt press av en høylytt SNP-gruppe i Westminster, advarer hun.

Trevelyan håper intenst på at partiet hennes kan bli stort nok til å danne regjering på nytt. Det kan nemlig blokkere SNP fra å få altfor stor innflytelse.

Blir Labours Ed Miliband landets neste statsminister, vil det mest sannsynlig være i en mindretallsregjering hvor han trenger støtte fra andre. SNP ser ut til å bli størst mulige støtteparti på venstresiden. Han har offentlig avvist koalisjon eller formelt samarbeid med nasjonalistene, men kan likevel bli støttet av dem i mange enkeltsaker.

I grensebyen Berwick-upon-Tweed kan de ende opp med å bli en konservativ valgkrets noen få minutter unna et land hvor nasjonalistene både styrer selvstyreregjering og kanskje får hånden på rattet i Storbritannia i tillegg.

Det kan føles trangt i Englands nordligste by fremover.