Hopp til innhold

Må sone resten av livet for Paris-angrepene

IS-terroristen hevder han koblet fra bombebeltet og ville spare liv. Men retten trodde ham ikke. Nå er han dømt til livsvarig fengsel. Uten mulighet til å slippe ut.

En død person utenfor konsertlokalet Bataclan.

130 DØDE: En av de mange ofrene utenfor konsertlokalet Bataclan.

Foto: Kamil Zihnioglu / AP

Etter over 150 timer på et hemmelig sted var juryen, i den største rettssaken i Frankrike siden 2. verdenskrig, klar til å avsi dommen

Den hovedtiltalte Saleh Abdeslam (32) er den eneste overlevende av de ti som angrep i Paris den 13. november 2015.

Han ble kjent skyldig i terror og drap og dømt til livsvarig fengsel.

Salah Abdeslam, eneste overlevende av de ti som utførte Paris-angrepene 13. november 2015.

Salah Abdeslam må tilbringe resten av livet i fengsel.

Foto: AP

Abdeslam har tidligere forklart at angrepene på IS i Syria var årsaken, og Frankrike og vanlige franskmenn var målet.

– Vi påførte Frankrike den samme smerten som vi ble påført, sa han i rettssalen i september. Han nektet samtidig for å ha drept eller skadet noen i angrepet.

Ifølge tiltalen overlevde terroristen fordi han ikke klarte å detonere bombebeltet han bar rundt livet. Han fikk kastet beltet fra seg og flyktet fra åstedet.

Les også Abdeslam: – Jeg ville ikke sprenge meg

Retten trodde ikke på Abdeslams forklaring om at han ombestemte seg i siste minutt og selv ødela beltet.

– Retten legger til grunn at utløsningsmekanismen ikke virket, sa dommeren Jean-Louis Périès.

En rettstegning viser Salah Abdeslam stående foran flere av de andre tiltalte.

En rettstegning viser Salah Abdeslam stående foran flere av de andre tiltalte.

Foto: BENOIT PEYRUCQ / AFP

Største angrepet siden krigen

130 mennesker ble drept i den franske hovedstaden løpet av en halv time.

Blodbadet begynte da jihadister sprengte seg selv i luften utenfor nasjonalstadionet Stade de France, der Frankrike spilte landskamp mot Tyskland.

Deretter kjørte væpnede terrorister i gatene i den franske hovedstaden. De skjøt mot gjester som satt på terrassene foran kafeene og restaurantene i byen. Det var uvanlig mange ute på en mild og fin høstkveld.

Det største angrepet skjedde på konsertarenaen Bataclan der den amerikanske gruppa Eagles of Death Metal holdt konsert. Her varte angrepet lenge. Folk gjemte seg, mens andre flyktet for livet.

Over 400 mennesker ble såret den kvelden. IS meldte senere at de sto bak angrepet.

Til sammen 20 personer har stått tiltalt, men bare 14 av dem har møtt i retten. Fem av de tiltalte er regnet som døde, mens den siste sitter i fengsel i Tyrkia.

Alle utenom én ble av retten kjent skyldig i alle tiltalepunktene.

Den angivelige hovedmannen bak aksjonen, belgiske Abdelhamid Abaaoud, ble drept av fransk politi fem dager etter angrepene.

Blomsterhav utenfor konsertlokalet Bataclan 15. november 2015, to dager etter terrorangrepet.

Det brutale og svært systematiske terrorangrepet sjokkert Frankrike og det bygde seg opp til blomsterhav ved stedene som var rammet.

Foto: FRANCK FIFE / AFP

Spesialbygd rett

I løpet av de mange månedene i rettssalen har flere enn 2000 vitner forklart seg.

De har fortalt om forferdelige scener, fulle av blod og død, men også om medmenneskelighet og heltemot der folk har hjulpet og støttet hverandre.

En spesialbygd rettssal med 500 plasser har blitt fylt dag etter dag i nesten ti måneder. I 15 andre saler var det videooverføring til dem som ikke fikk plass i hovedsalen.

300 advokater har representert 1765 pårørende og ofre.

Interessen for domsavsigelsen var minst like stor. Pårørende, pressefolk og andre ventet i timevis i kø for å komme inn i rettsbygningen.

Midt i straffeutmålingen krasjet internettforbindelsen og forsinket opplesningen av dommene.

En spesialbygd rettssal i Paris.

En spesialbygd rettssal sto klar da rettssaken startet i september.

Foto: Francois Mori / AP

I fengsel resten av livet

Aktor hadde lagt ned påstand om lovens strengeste straff for den eneste overlevende av angriperne, Salah Abdeslam.

Og Abdeslam ble dømt til fengsel på livstid, uten mulighet for prøveløslatelse.

Selv om livsvarig fengsel uten prøveløslatelse er maksimal straff i Frankrike, er det likevel svært uvanlig at noen blir dømt til fengsel uten mulighet for løslatelse. Livstidsfanger kommer som oftest ut av fengselet etter 20 eller 25 år.

Presse, pårørende, publikum og politi utenfor rettsbygningen hvor rettssaken etter Paris-angrepene har foregått.

Presse, pårørende og politi utenfor rettsbygningen etter at dommene var blitt avsagt på kvelden torsdag 29. juni.

Foto: Michel Euler / AP

Svensk statsborger også dømt

De 19 andre har stått tiltalt for å ha hjulpet gjerningspersonene i på forskjellige måter. Med for eksempel å ha deltatt i planleggingen eller skaffet våpen eller biler.

En av dem er den svenske statsborgeren Osama Krayem.

Han er også er under etterforskning i Sverige for krigsforbrytelser begått i Syria.

I avhør med belgisk politi for flere år siden nektet Krayem befatning med Paris-angrepene, selv om fingeravtrykk fra ham ble funnet i leiligheten der hvor bombene som ble brukt under angrepene ble laget.

Han ble sammen med to andre dømt til 30 år i fengsel, hvor minimum totredjedeler av dommen må sones før en eventuell prøveløslatelse.

De andre tiltalte som foreløpig har fått sin dom, er dømt til fengselsstraffer som varierer fra to til 22 år.

Flere av dem sitter allerede fengslet, blant annet i Belgia, for delaktighet i andre terroraksjoner.

Les også Bydelen som kalles terrorens vugge i Belgia

Molenbeek i Brussel

SISTE NYTT

Siste nytt