Enda mindre ytringsfrihet i Kina

Kinas kommunistmyndigheter har de siste ukene satt i gang en omfattende kampanje mot det vesle som finnes av uavhengige ytringer på nettet, særlig via mikrobloggtjenester.

Flere hundre journalister, bloggere og advokater har blitt arrestert og fengslet, angivelig for «ryktespredning» og for å «provosere fram bråk».

Xi Jinping ble øverste leder for Kinas kommunistparti i fjor høst, og tok også vervet som Kinas president i vår. Både i Kina og omverdenen hadde mange sett fram til at den nye presidenten gradvis skulle tillate et mer liberalt styresett, både politisk og økonomisk.

• Verdens nest mektigste mann

Nå ser det ut til at han forsøker seg på det siste, samtidig med en politisk innstramming verre enn det kineserne har opplevd på flere tiår.

Maoisme igjen stuerent

Tidligere statsminister Wen Jiabao snakket ofte om behovet for mer demokrati og ytringsfrihet i Kina, samtidig som landet burde bli en rettsstat hvor grunnloven skulle følges.

Dette gjentok han gang på gang både i taler og intervjuer – særlig med utenlandske medier.

I dag er dette liberale snakket pakket vekk av de nye lederne. I stedet har man trukket gamle formann Mao opp av hatten for å stramme inn og styrke partiets kontroll.

Partileder Xi Jinping har gitt ordre om at den yngre generasjon må gis sterkere ideologisk indoktrinering med Maos tanker. Alle journalister i de statseide mediene (i Kina er alle medier under statens, dvs. partiets kontroll og sensur) skal nå settes på skolebenken for å lære seg mer om marxistisk tankesett.

• Alle journalister må på marxist-kurs

Forbudt å snakke om demokrati

Basisen for den siste tids harde ideologiske innstramming finnes i det såkalte «Sentral-dokument 9», som har blitt sendt ut til partiorganisasjonen over hele Kina.

Dokumentet tar for seg «sju alvorlige problemer i den ideologiske sfære», og beordrer spesifikt journalister og universitetslærer til å holde seg langt vekk fra «sju unevnelige temaer».

Blant de forbudte temaene er

• «Vestlig konstitusjonelt demokrati»
• «Universelle verdier» for menneskerettigheter
• «Vestlige ideer om nyhetsmedienes uavhengighet»
• Borgernes deltakelse i det «sivile samfunn» (som nesten ikke finnes i Kina)

Likeledes skulle det ikke lenger være lov til å snakke eller skrive om «den privilegerte kapitalistiske klassen», dvs. toppledelsen i partiet og deres familiemedlemmer, som alle er tungt inne i forretningslivet i Kina.

Det røde aristokrati

Kritikere av partiet omtaler ofte de rundt 100 familieklanene med utspring i kommunistpartiet for «det røde aristokrati». De er i den unike posisjon i samfunnet at de både bestemmer det meste, og også eier det meste, i dette såkalte sosialistiske samfunnet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Partiets historiske feilgrep skal det heller ikke være lov til å omtale. Mao sto bak de mest alvorlige av dem, som det såkalte «Store spranget framover» hvor titalls millioner kinesere døde av sult og den ødeleggende kulturrevolusjonen.

Studentopprøret og massakren ved Den himmelske freds plass i 1989 er selvsagt også blant forbudte temaer.

Mer overraskende er det kanskje at journalister, lærer og intellektuelle heller ikke får lov til å diskutere om Kina bør følge sin egen grunnlov eller ikke, og om rettsvesenet bør være uavhengig av det styrende partiet.

Partiet er hevet over loven

Det siste året har flere modige intellektuelle framholdt ønsket om at Kina burde følge landets egen grunnlov, som er skrevet og vedtatt av kommunistpartiet selv og de statlige organer partiet kontrollerer.

Men det har vært svært kontroversielt, for i grunnloven står det blant annet at det finnes både ytringsfrihet og forsamlingsfrihet i Kina. Man skal bare ikke ta det helt bokstavelig og alvorlig, synes makthaverne å mene.

Et konstitusjonelt demokrati ville også være livsfarlig. Da ville kommunistpartiet og dets ledelse komme under rettsstatens regler, og partiet ville ikke lenger være hevet over loven slik det er i dag.

På samme måte har myndighetene slått hardt ned på en uavhengig kampanje for å støtte partisjef Xi Jinpings kampanje mot korrupsjon i partiet og statsstyret.

Det vil man ikke ha noe av, for korrupsjonen skal kun bekjempes der partiet selv ønsker det. I de fleste tilfeller brukes da også korrupsjonsanklager i en politisk maktkamp for å bekjempe folk fra stridende partifraksjoner.

Slår ned på internett-ytringer

Alle medier i Kina er kontrollert og sensurert av kommunistpartiet og dets enorme maktapparat. Ytringer på internett har det vært vanskeligere å få kontroll over, fordi det har vært så lett å poste små ytringer under falskt navn på Kinas mikroblogg-tjenester, «Weibo».

Denne tjenesten likner Twitter, som er forbudt i Kina i likhet med Facebook, nrk.no og en god del andre svært farlige og «undergravende» nettsteder. Kontroversielle innlegg blir som regel slettet ganske raskt, men på få minutter kan de likevel ha blitt spredt til titalls millioner kinesere.

• Kina vil ha enda strengere internettlover

For å få ytterligere kontroll med det lett uregjerlige nettet har myndighetene nå kastet seg over bloggerne og arrestert hundrevis av dem for såkalt «ryktespredning» og for å «provosere fram bråk».

Det finnes selvsagt mye ukorrekt informasjon på nettet også i Kina, men i et land hvor pressen ikke får lov til å skrive det som er sant, er det ikke særlig enkelt for folk flest å kunne sjekke hva som er rett og galt.

Oppfordrer til positive innlegg

I Kina har bloggsfæren vært dominert av kjendis-bloggere som kan ha flere titalls millioner følgere. De fleste skriver om ufarlige saker som kjendisliv, mat og mote, men noen har også våget å kritisere politiske avgjørelser, urettferdighet og korrupsjon – eller miljøødeleggelser og forgiftete matvarer.

Flere slike kjente bloggere ble nylig innkalt til møte med myndighetene og «oppfordret» til å skrive blogger med «mer positivt innhold».

Og når arrestasjonene av de «negative» skribentene har nådd flere hundre, har det ikke vært vanskelig å oppfatte budskapet.

Kinas kanskje mest berømte blogger, den unge skribenten og racerbilkjøreren Han Han med 19 millioner følgere, har ofte vært kritisk til myndighetene – som regel i en nokså subtil og ironisk stil.

Nylig advarte han sine med-bloggere blant kjendisene: «Ikke snakk rett ut, ligg lavt i terrenget – eller så blir det din tur til å plukke opp såpen». Dvs. å havne bak murene. («Å plukke opp såpen» er et grovkornet uttrykk for hva som kan hende med innsatte i et fengsel; en trussel om homoseksuell voldtekt.)

En ny Mao?

Siden Xi Jinping kom til makten har han vært intenst opptatt med å styrke sin egen posisjon. Politiske fiender som Bo Xilai og Zhou Yongkang blir fjernet gjennom rettssaker og korrupsjonsanklager. Provinsene blir i økende grad sentralstyrt fra Beijing. Og mest mulig av kritikken av kommunistpartiet og dets ledelse skal forstumme.

• Mindre åpenhet nå enn for 30 år siden
• Giftmord, svik og maktkamp

For å begrunne sine ideologiske innstramminger tyr Xi Jing ping til den gamle diktator Mao Zedong.

«Hvis vi gir opp maoismen, mister partiet hele sitt grunnlag», har Xi understreket flere ganger.

Nå tar han heller strupetak på de få liberale stemmer i Kina, i en kampanje noen av hans kritikere frykter har som endelig mål: Å skape en ny enehersker, en ny Mao i Midtens rike.