I dag lot Revolusjonsgarden høre fra seg for første gang siden uroen etter valget brøt løs. I en illevarslende advarsel truet den internettmediene med å bli stilt for retten om de publiserer stoff som bidrar til å gjøre situasjonen mer spent.
De opposisjonelle har allerede fått stifte bekjentskap med Basij-militsen, bøller som flere ganger har gått løs på demonstranter med køller og skytevåpen. Men Basij-militsen er bare Revolusjonsgardens væpnede hooligans, som blant annet bruker sine brutale metoder mot kvinner som går usømmelig kledd.
Stat i staten
Revolusjonsgarden er i virkeligheten en stat i staten, som føler seg fri til å kritisere selv presteskapet om den mener de forråder den islamske revolusjonens idealer, som for eksempel ved å forhandle med Vesten om atomprogrammet.
– Revolusjonsgarden får altfor lite oppmerksomhet i vestlige medier, men den er en stadig sterkere maktfaktor i Iran, sier professor Daniel Heradstveit i Norsk Utenrikspolitisk Institutt til NTB.
Grunnlagt av ayatolla Khomeini
Revolusjonsgarden ble grunnlagt av ayatolla Khomeini i forbindelse med den islamske revolusjonen i 1979 for å slå ned på revolusjonens motstandere. Dens første jobb var å knekke de venstreorienterte revolusjonære, som var islamistenes allierte i opprøret mot sjahens diktatur.
Brynte seg under krigen
Det var under krigen med Irak at garden for alvor fikk brynt seg og utviklet seg til den solide bevegelsen den er i dag. Den utviklet seg da til en fullverdig militær styrke og var med på mange av de viktigste offensivene.
– De lærte sine ting under krigen mot Irak. De har et litt fjernt forhold til den demokratiske tenkemåten, sammenlignet med det som den mer utdannede delen av befolkningen i storbyene har, sier Heradstveit. Garden spilte en mindre rolle i 90-årene. Men da reformkandidaten Mohammad Khatami ble valgt til president i 1997, ble den brukt av det konservative presteskapet til å undergrave alle forsøk på reformer.
Militært arsenal
Fra da av ble den tilgodesett med store pengesummer til å bygge opp et militært arsenal og til gode lønninger og store privilegier for sine ledere og sine menige.
Med 200.000 medlemmer er Revolusjonsgarden i dag enda sterkere enn landets væpnede styrker, som presteskapet ikke tør stole helt på. Offiserene følger sin egen karriere, og de menige er vanlige folk som gjør militærtjeneste.
Garden har sine egne fly og båter og kontroll over rakettforsvar og deler av Irans atomprogram. I tillegg er Basij-militsen med opptil 12,5 millioner frivillige en mektig styrke, med ører og øyne overalt, selv inn i hæren.
Økonomisk makt
I de siste årene har Revolusjonsgarden også utviklet seg til å bli en mektig aktør i Irans økonomiske liv, blant annet med full kontroll over den lukrative svartebørsen av elektronikk, vestlige klær og byggematerialer. Dette gjør den mer uavhengig av statens budsjetter.
Ifølge Heradstveit har den bygd opp sitt økonomiske imperium gjennom korrupsjon. Han ser Revolusjonsgarden som en drivkraft bak det som skjer i Iran i dag, og det er Basij-militsen som er gardens spyd mot folkeopprøret.
Han sier også at han ikke blir overrasket om den militært og økonomisk stadig sterkere garden etter hvert også får et rivaliserende forhold til sine egne herrer i presteskapet, nettopp for å forsvare sine egne interesser. At garden har latt sitt gamle medlem president Mahmoud Ahmadinejad gå til angrep på tidligere president ayatolla Rafsanjani, mener han er et varsel om det.