Derfor er George Floyd-saken så viktig for USA

– Jeg får ikke puste.

De hese ropene til George Floyd nådde hele verden gjennom en video lagt ut på sosiale medier.

Den 46 år gamle mannen lå på asfalten utenfor en butikk i Minneapolis med politimannen Derek Chauvins kne mot halsen.

I 8 minutter og 46 sekunder.

Da var George Floyd død. Men ble han drept av politibetjent Derek Chauvin?

Det er det som skal avgjøres når rettssaken mot Chauvin (45) starter i Minnesota i dag.

Kan få 40 år

Derek Chauvin er tiltalt for både forsettlig og uaktsomt drap. Blir han funnet skyldig i det første, kan han få inntil 40 år i fengsel. Blir han dømt for det siste, kan dommen bli på inntil 25 år.

Chauvins historie som politibetjent har vært turbulent. I løpet av hans 18 år i politiet fikk han en rekke klager mot seg. Kun to av dem førte til disiplinærstraff, i begge tilfellene i form av en skriftlig advarsel.

Rettsmedisinerne som obduserte Floyd sa at han døde av hjertestans. Familien til Floyd mener han døde av kvelning. Men advokaten til Chauvin mener dødsårsaken var en overdose narkotika og underliggende helseproblemer.

Hvilket av disse alternativene som stemmer, er det de 12 medlemmene av juryen skal avgjøre.

Noen erfarne forsvarsadvokater mener Chauvin bør bli frikjent dersom aktoratet ikke kan bevise at Floyd ble kvalt.

Black Lives Matter demonstrerer

– Ingen rettferdighet, ingen fred.

Kampropet til demonstrantene gjaller igjen i Minneapolis.

Black Lives matter fikk hundretusener til å gå ut i gatene etter at George Floyd døde i fjor.

I Minneapolis satte demonstranter fyr på en politistasjon og flere butikker.

Demonstrasjonene mot politivold og rasisme spredte seg også til andre land, og i Washington ble gata som leder ned til Det hvite hus omdøpt til Black Lives Matter Plaza av selveste borgermesteren.

George Floyd var en svart mann som hadde hatt sine sammenstøt med politiet. Da han ble pågrepet i mai i fjor, var det fordi politiet mente han hadde brukt en falsk 20-dollar seddel.

Men uansett hva Floyd hadde gjort, mente mange amerikanerne at politiet overreagerte og at det som skjedde med Floyd var grovere enn mange av de andre dødsfallene til afroamerikanere politifolk i USA har vært involvert i.

Vil ha full åpenhet

I 2019 ble 1099 personer drept av politiet i USA. Bevegelsen som kjemper mot politivold mot svarte vil at rettssaken mot Floyd virkelig skal føre til en forandring.

Åpenhet står i fokus og åpningsforedragene vil bli direktesendt. Det er ventet at saken vil ta minst fire uker.

Og etter flere klager mot myndigheten i den tidligere etterforskningen, er det statsadvokat i Minnesota, den afrikansk-amerikanske tidligere kongresspolitikeren Keith Ellison som leder aktoratet.

Videoen som ikke blir glemt

Da George Floyd døde, kunne vi alle se selv hva som skjedde.

Forbipasserende filmet alle de nesten ni minuttene Chauvins kne ble presset mot nakken til Floyd.

Publikum kunne se politiets metoder med egne øyne. Vi kunne se Floyd trygle om hjelp og si hviske at han ikke fikk puste. Flere som sto rundt står rundt ba Chauvin fjerne kneet, men han gjorde det ikke.

Det aktivister, advokater og mange andre i USA ønsker nå er en drapsdom som kan endre praksis. Det har vært svært vanlig at politifolk i USA blir frikjent etter slike politidrap.

Jurymedlemmer kryssforhørt

Rettssaken som starter i Minneapolis får enorm oppmerksomhet.

Bare utvelgelsen av jurymedlemmene har tatt langt tid. Før de ble valgt, ble kryssforhørt av aktoratet og forsvarene om hva de mener om George Floyd, Derek Chauvin, politiet, rasediskriminering og protestene i fjor sommer.

Ifølge USA Today, stilte flere av jurymedlemmene spørsmål ved hvor mye makt som ble brukt mot George Floyd. Noen av dem mener justissystemet for politifolk må reformeres og flere uttrykte skepsis mot mange demonstranters ønske om å fjerne bevilgningene til politiet.

De 12 i juryen har lovet å sette meningene sine til side når de skal dømme Chauvin. Ni av dem er hvite, fire er afrikansk-amerikanere og to har annen etnisk bakgrunn

Seks er menn og ni er kvinner. Amerikanske medier mener denne juryen er så viktig at de har laget detaljerte oversikter over dem som sitter der:

En kjemiker i 20-åra som liker å gå tur. En mann født i Vest-Afrika som jobber med IT og har en noe negativ oppfatning av Derek Chauvin.

Black Lives Matter-protestene i USA var svært splittende i valgkampen i fjor.

Donald Trump gav dem stor oppmerksomhet, og også etter stormingen av kongressen, har han uttrykt at han mener Black Lives-matter demonstrantene i Minneapolis er like voldelige som dem som stormet kongressen 6. januar.